{"id":9,"date":"2023-01-07T13:56:52","date_gmt":"2023-01-07T12:56:52","guid":{"rendered":"https:\/\/naturfagundervisning.wordpress.com\/research\/"},"modified":"2023-01-07T13:56:52","modified_gmt":"2023-01-07T12:56:52","slug":"research","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/research\/","title":{"rendered":"L\u00e6ring i naturen"},"content":{"rendered":"\n
\n
\n
\n
<\/div>\n\n\n\n

Kunnskap, naturglede og formidling<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Albusneglen gir pphav til observasjon, undring og utforsking. HVordan kan den leve b\u00e5de under og over vann? Hva spiser den? HVordan unng\u00e5r den \u00e5 bli spist selv? Hvordan beveger den seg? Hva er forskjellen p\u00e5 en snegl og et skjell?<\/strong><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
<\/div>\n\n\n\n

Natur i naturfaget ,artikkel<\/p>\n\n\n\n

Oppleve, glede seg over, og kjenne naturen er avgj\u00f8rende viktig. Befolkningen m\u00e5 bry seg om naturgrunnlaget, ha kunnskaper om sammenhengene i naturen, og v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 ta n\u00f8dvendige valg for \u00e5 bevare naturmangfoldet.<\/p>\n\n\n\n

Naturunders\u00f8kelser p\u00e5 Finse. <\/em>Med et transekt over 10 meter blir vegetasjonen kartlagt. Se mer p\u00e5 siden ‘feltarbeid’.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Kunnskap, naturglede og formidling<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Vi tar vare p\u00e5 det vi kjenner og er glad i<\/em><\/h4>\n\n\n\n

Oppleve, glede seg over, og kjenne naturen er avgj\u00f8rende viktig. Befolkningen m\u00e5 bry seg om naturgrunnlaget, ha kunnskaper om sammenhengene i naturen, og v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 ta n\u00f8dvendige valg for \u00e5 bevare naturmangfoldet.<\/p>\n\n\n\n

Undervisning og dannelse skal ta utgangspunkt i behovet for glede, opplevelse og kunnskap. Barn skal bevege seg i utmark, myr, skog, p\u00e5 fjellet og i fj\u00e6ren. Barnet som kjenner hva det krever \u00e5 bryte av en kvist, som kjenner p\u00e5 det kalde<\/p>\n\n\n\n

havvannet og lager sn\u00f8mann i en fonn midt p\u00e5 sommeren, f\u00e5r et rikt erfaringsgrunnlag. Eleven som er med p\u00e5 \u00e5 leke med pappsolur, skj\u00f8nner mer av solen og jordens bevegelser, og grunnelementene i klimasystemet. Om familen<\/p>\n\n\n\n

gleder seg over sm\u00e5fuglene p\u00e5 foringsplassen, og ser frem til at trekkfuglene kommer tilbake, kan de gode opplevelsene \u00f8ke viljen til \u00e5 bevare dyrelivet og v\u00e5rt felles eksistensgrunnlag. Studenten som selv observerer og beregner populasjoner, habitat og \u00f8kologiske faktorer vil bruke kunnskapen sin, b\u00e5de i vurdering av politisk st\u00e5sted og egne valg.<\/p>\n\n\n\n

Natur<\/h4>\n\n\n\n

Naturen er bergarter og mineraler, sm\u00e5stein og fjell, planter og dyr, maur, biller og hestehov. Naturen er rennende vann, bakterier og virus, hvetekorn og beitende sauer. Naturen er maneter og sm\u00e5fisk, hval og sel. Naturen er vulkaner, tjern og bekker. Naturen er sopp, bregner og lyng. Naturen er i sj\u00f8en, p\u00e5 fjellet og i veikanten, i verdensrommet og i kroppen. Naturen er proteiner og celler, sm\u00e5dyr og alger. Vi ser den ikke alltid s\u00e5 klart, v\u00e5rt urbane filter legger seg over v\u00e5rt tusen\u00e5rige samspill med naturgrunnlaget.<\/p>\n\n\n\n

Dannelse<\/h4>\n\n\n\n

Voksne, ungdommer, barn og eldre – vi deler befolkningen inn i kunstige grupper. \u2018Barndom\u2019 er et p\u00e5funn fra opplysningstiden, \u2018ungdom\u2019 ble definert som en litt ubehagelig gruppe da rebell-filmene kom p\u00e5 50-tallet. Pensjonister hadde vi ikke f\u00f8r p\u00e5 60-tallet da levealderen \u00f8kte.
I arbeidet for naturglede og naturkunnskap m\u00e5 vi ha hele befolkningen med. Barn synes, mener og opplever, de p\u00e5virkes og p\u00e5virker. Ungdom er en stor og viktig del av samfunnet – de deltar, de er meningsb\u00e6rere og konsumenter. Voksenvaner og livsstil blir dannet, ungdommene g\u00e5r gjennom storsamfunnets utdanningssystem og forsterker egne og venners livsoppfatning. Voksne er ferdige med skoler og studier, samfunnet har ikke kontroll med informasjonen og meningsdanningen deres. Kunnskap, meninger, hverdagsoppfatninger, argument og p\u00e5stander kommer str\u00f8mmende gjennom medier, samtale og observasjon.<\/p>\n\n\n\n

Dannelse er en livslang prosess, og den skjer i sosiale fellesskap. Vi har alle en forpliktelse til \u00e5 hjelpe hverandre – til st\u00f8rre forst\u00e5else og respekt for naturen, vern om menneskerettighetene og ansvaret for en b\u00e6rekraftig fremtid. Menneskene vil gjerne v\u00e6re lykkelige, gj\u00f8re det som er riktig, og f\u00f8lge eksempelet til andre1. Derfor er det om \u00e5 gj\u00f8re at vi vet hva som er riktig, er gode forbilder – og at vi tilbyr opplevelse og glede i det vi formidler.<\/p>\n\n\n\n

Undervisning<\/h4>\n\n\n\n

Aktiv l\u00e6ring, undervisning, utforsking, opplevelse, fellesskap og mestring p\u00e5 skolen er et stort, og styrt, element i dannelsen. Storsamfunnet gir retning og innhold til hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter det er \u00f8nsket at befolkningen skal ha. Poltiske f\u00f8ringer2,<\/p>\n\n\n\n

l\u00e6rerutdanning, l\u00e6replan3 og budsjetter gir f\u00f8ringer for innholdet i skolen. L\u00e6reren er elevenes direkte forbilde, og det enkeltelementet som betyr mest for elevenes dannelse.<\/p>\n\n\n\n

Min p\u00e5stand er at b\u00e5de politiske f\u00f8ringer, l\u00e6replanen og samfunnsutviklingen krever god, m\u00e5lrettet og positiv naturundervisning.<\/p>\n\n\n\n

Fra barnehagealder skal elever leke, oppleve, eksperimentere, unders\u00f8ke, l\u00e6re og forst\u00e5 i naturen. De skal unders\u00f8ke, f\u00e5 veiledning og inspirasjon, utforske, eksperimentere og studere.<\/p>\n\n\n\n

Noen eksempler p\u00e5 hvordan vi kan arbeide, og hva vi kan oppn\u00e5, ligger som artikler p\u00e5 siden:<\/p>\n\n\n\n

Utforskende feltarbeid
Blomster, frukter og fr\u00f8
Matsystemet som billedspill Undringsoppgave med en stein i bekken<\/p>\n\n\n\n

1 Niki Harre, \u2018Psychology for a better world\u2019
2 Naturfag har 615 timer i grunnskolen. Samfunnsfag har 634, krle 580, matematikk 1201
3 31 kompetansem\u00e5l i l\u00e6replanen omhandler \u2018biologisk mangfold\u2019. Se denne siden for detaljer.<\/p>\n\n\n\n

Heimstaden v\u00e5r – naturen endres gjennom hundre \u00e5r<\/p>\n\n\n\n

Med flere, og i tillegg en rekke sm\u00e5 filmer med eksempler fra utforskende undervisning i naturen.<\/p>\n\n\n\n

Siden inneholder ogs\u00e5 en liste over litteratur og ressurser.<\/p>\n\n\n\n

Du er l\u00e6rer, utdanner og forbilde<\/h4>\n\n\n\n

Eksempler<\/h5>\n\n\n\n

Naturundervisning kan v\u00e6re det enkleste; ta med et skall fra en albusnegl, eller et annet naturobjekt du har tilgang til, til hver elev. Skallet viser at dette er en snegl, de har ett skall, skjell har to koblete. Hvor og hvordan kan dette dyret leve? Hva lever det av? Hvordan kan det klare seg der det noen ganger blir st\u00e5ende p\u00e5 t\u00f8rt land? Har dyret fiender, slik det tykke harde skallet kan tyde p\u00e5?<\/p>\n\n\n\n

Ta elevgruppen med rett utenfor skolebygningen. Se p\u00e5 himmelen: hva slags skyer har vi? Ta et bilde og sammenlign med Milj\u00f8l\u00e6res skyatlas. Hvilken retning kommer skyene fra? Er det regnskyer? Se p\u00e5 radaren p\u00e5 yr.no og sammenlign.<\/p>\n\n\n\n

Like ved st\u00e5r et tre. Her ligger en hel pakke med realfagsundervisning, og et m\u00f8te med naturen som livsgrunnlaget v\u00e5rt. Still sp\u00f8rsm\u00e5let: \u2018hvor stort areal har dette treet for fotosyntese?\u2019 Kanskje m\u00e5 du forklare hvordan treet kan bygge seg opp til en diger organisme bar ved \u00e5 st\u00e5 der, og hvordan de gr\u00f8nne bladene henter inn all energien som trengs. S\u00e5 myldrer det av ideer, forslag og utpr\u00f8vinger mellom elevene. Hvordan telle bladene? Hvordan finne arealet av et blad, av et gjennomsnitt av bladene?<\/p>\n\n\n\n

Velg ut et naturomr\u00e5de dere kan n\u00e5 p\u00e5 en enkel m\u00e5te. La elevene bli kjent p\u00e5 stedet f\u00f8rst. Be dem utforme egne forskningssp\u00f8rsm\u00e5l til en feltdag. V\u00e6r \u00e5pen n\u00e5r det gjelder ulike typer elevprodukter. De kan komme opp med forslag som \u2018hvor gamle er tr\u00e6rne p\u00e5 stedet?\u2019, \u2018hvor dyp er myren\u2019 \u2018hvilke fugler holder til her?\u2019 Eller kanskje \u2018hvor stor andel av blomsterplantene har bl\u00e5, hvite, gule eller r\u00f8de kronblad?\u2019 P\u00e5 forh\u00e5nd m\u00e5 elevene utforme metode og praktisk tiln\u00e6rming for unders\u00f8kelsen sin, og samle data til et produkt.<\/p>\n\n\n\n

Kanskje kan noen av tekstene p\u00e5 nettsiden v\u00e6re til inspirasjon.<\/p>\n\n\n\n

Fellesskap<\/h4>\n\n\n\n

For \u00e5 lykkes med naturundervisningen trenger du fellesskap – med elevene, kollegaene og ledelsen. P\u00e5 skolen kan dere bygge opp gode \u00f8velser, undring, utforskning og opplevelser – om dere arbeider sammen og inspirerer hverandre. L\u00e6replanen st\u00f8tter dere. Naturfag har ikke allverdens med undervisningstimer, men forpliktelsen til \u00e5 utdanne for b\u00e6rekraft ligger til alle fag. Det er enklere og mer givende \u00e5 bygge n\u00e5r dere har noe \u00e5 bygge p\u00e5<\/em>. Bedre enn \u00e5 vente p\u00e5 m\u00f8ter og fremtidsplaner er \u00e5 starte, pr\u00f8ve ut, f\u00e5 noe til. Om du har noe bra, f\u00e5r du lettere til utvikling og samarbeid.<\/p>\n\n\n\n

Ferdigheter<\/h4>\n\n\n\n

Det har v\u00e6rt en tradisjon for at uteundervisning og feltarbeid har v\u00e6rt en evig jkt p\u00e5 arter, og svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let \u2018hva heter denne?\u2019. M\u00e5lsettingen med naturundervisningn er dannelse – at befolkningen skal kjenne naturen, ha respekt for den og glede av \u00e5 oppleve natur. Artskunnskap er riktig og n\u00f8dvendig, men ikke m\u00e5let, og ikke avgj\u00f8rende. Skoleaktivitetene skal gi opplevelse, glede, kunnskap og ferdigheter. Vi har gode verkt\u00f8y for l\u00e6ring ute, og vi har gode metoder for \u00e5 gi elevene mestring, nytte, fellesskap og glede gjennom naturundervisningen. N\u00e5r vi gir elevene ferdigheter til \u00e5 orientere seg og forst\u00e5 naturen, er de uendelig mye bedre i stand til \u00e5 ta riktige avgj\u00f8relser, enn om vi forteller dem at \u2018d\u00e9t heter hestehov, og d\u00e9t er en linerle\u2019. Bruk artskort fra Milj\u00f8l\u00e6re, appen Artsorakel, de interaktive nettstedene, plansjer og feltb\u00f8ker – og la f\u00f8rst og fremst elevene undre seg, oppleve og utforske.<\/p>\n\n\n\n

Nettsiden har en oversikt over ressurser, litteratur og verkt\u00f8y. Du finner ogs\u00e5 forslag til \u2018feltkort\u2019 – sm\u00e5 veiledninger elevene kan bruke for \u00e5 komme i gang med arbeidet ute.<\/p>\n\n\n\n

Kompetansem\u00e5l fra l\u00e6replanen, enkelt indeksert<\/p>\n\n\n\n

Steg Unders\u00f8ke natur \u00d8kologi Geofysikk B\u00e6rekraft<\/strong><\/td><\/tr>
2<\/td>utforske et naturomr\u00e5de i n\u00e6rmilj\u00f8et og beskrive hvordan noen organismer er tilpasset omr\u00e5det og hverandre<\/td><\/td>planlegge og gjennomf\u00f8re unders\u00f8kelser av v\u00e6r og himmelfenomener og sammenligne m\u00e5linger, observasjoner og v\u00e6rtegn gjennom \u00e5ret<\/td><\/td><\/tr>
<\/td>oppleve naturen til ulike \u00e5rstider, reflektere over hvordan naturen er i endring, og hvorfor \u00e5ret deles inn p\u00e5 ulike m\u00e5ter i norsk og samisk tradisjon<\/td><\/td><\/td><\/td><\/tr>
4<\/td>Utforske et naturomr\u00e5de og dr\u00f8fte b\u00e6rekraftig bruk av omr\u00e5det<\/td><\/td>utforske og beskrive vannets kretsl\u00f8p og gj\u00f8re rede for hvorfor vann er viktig for livet p\u00e5 jorda<\/td>delta i h\u00f8sting og bruk av naturressurser og dr\u00f8fte hvordan naturressurser kan brukes p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te<\/td><\/tr>
<\/td>gi eksempler p\u00e5 god dyrevelferd og reflektere over hvordan dyrs behov kan ivaretas<\/td>utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til milj\u00f8 og levesteder og dr\u00f8fte hvorfor noen arter d\u00f8r ut<\/td><\/td><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

NATURFAGUNDERVISNING INDEKS P\u00c5 S.11 7<\/p>\n\n\n\n

Steg Unders\u00f8ke natur \u00d8kologi Geofysikk B\u00e6rekraft<\/strong><\/td><\/tr>
7<\/td><\/td>utforske og beskrive ulike n\u00e6ringsnett og bruke dette til \u00e5 diskutere samspill i naturen<\/td>beskrive og visualisere hvordan d\u00f8gn, m\u00e5nefaser og \u00e5rstider oppst\u00e5r, og samtale om hvordan dette p\u00e5virker livet p\u00e5 jorda gj\u00f8re rede for jordas forutsetninger for liv og sammenligne med andre himmellegemer i universet gj\u00f8re rede for hvordan det geologiske kretsl\u00f8pet, platetektonikk og ytre krefter er med p\u00e5 \u00e5 forme og endre ulike landskap<\/td>gj\u00f8re rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler p\u00e5 ulike organismers s\u00e6rtrekk gj\u00f8re rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomf\u00f8re tiltak for \u00e5 bevare det biologiske mangfoldet i n\u00e6rmilj\u00f8et foresl\u00e5 tiltak for \u00e5 bevare det biologiske mangfoldet i nordomr\u00e5dene og gi eksempler p\u00e5 betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

NATURFAGUNDERVISNING INDEKS P\u00c5 S.11 8<\/p>\n\n\n\n

Steg Unders\u00f8ke natur \u00d8kologi Geofysikk B\u00e6rekraft<\/strong><\/td><\/tr>
10<\/td>beskrive hvordan forskere har kommet fram til evolusjonsteorien og bruke denne til \u00e5 forklare utvikling av biologisk mangfold<\/td>utforske sammenhenger mellom abiotiske og biotiske faktorer i et \u00f8kosystem og diskutere hvordan energi og materie omdannes i kretsl\u00f8p gi eksempler p\u00e5 og dr\u00f8fte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold<\/td>bruke platetektonikkte orien til \u00e5 forklare jordas utvikling over tid og gi eksempler p\u00e5 observasjoner som st\u00f8tter teorien<\/td>gi eksempler p\u00e5 samers tradisjonelle kunnskap om naturen og diskutere hvordan denne kunnskapen kan bidra til b\u00e6rekraftig forvaltning av naturen<\/td><\/tr>
<\/td>sammenligne celler hos ulike organismer og beskrive sammenhenger mellom oppbygning og funksjon<\/td><\/td><\/td><\/td><\/tr>
<\/td>gj\u00f8re rede for hvordan fotosyntese og celle\u00e5nding gir energi til alt levende gjennom karbonkretsl\u00f8pet<\/td><\/td><\/td><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

NATURFAGUNDERVISNING INDEKS P\u00c5 S.11 9<\/p>\n\n\n\n

Steg Unders\u00f8ke natur \u00d8kologi Geofysikk B\u00e6rekraft<\/strong><\/td><\/tr>
vg1SF<\/td>utforske egenskaper og reaksjoner til noen organiske og uorganiske karbonforbindelser, gi eksempler p\u00e5 anvendelser og gj\u00f8re rede for karbonets betydning for livet p\u00e5 jorda gj\u00f8re rede for hvordan noen milj\u00f8gifter kan akkumuleres i n\u00e6ringskjeder, og vurdere tiltak for \u00e5 ta vare p\u00e5 helse og milj\u00f8<\/td>beskrive big bang-teorien om hvordan universet har oppst\u00e5tt og utviklet seg, og gj\u00f8re rede for observasjoner som st\u00f8tter denne teorien<\/td><\/td>gj\u00f8re rede for funksjonene til noen n\u00e6ringsstoffer og diskutere hvorfor et variert kosthold er viktig i et helse- og b\u00e6rekraftspersp ektiv<\/td><\/tr>
<\/td>beskrive DNA og hvordan egenskaper arves, og gj\u00f8re rede for hvordan arv er en forutsetning for evolusjon<\/td><\/td><\/td>gi eksempler p\u00e5 bruk av bioteknologi og dr\u00f8fte etiske sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til bioteknologi<\/td><\/tr>
<\/td>gj\u00f8re rede for hvordan klimaendringer p\u00e5virker evolusjon, utbredelse av arter og biologisk mangfold<\/td><\/td><\/td><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Hentet fra Utdanningsdirektoratet4<\/p>\n\n\n\n

4 udir.no, 22.11.2022<\/p>\n\n\n\n

NATURFAGUNDERVISNING INDEKS P\u00c5 S.11 10<\/p>\n\n\n\n

Natur i naturfaget – innholdsliste
Prioritert kompetanseheving 1 Vi tar vare p\u00e5 det vi kjenner og er glad i 2<\/p>\n\n\n\n

Natur 3 Dannelse 3 Undervisning 4 Du er l\u00e6rer, utdanner og forbilde 5 Eksempler 5 Fellesskap 6 Ferdigheter 6 Kompetansem\u00e5l fra l\u00e6replanen, enkelt indeksert 7 Natur i naturfaget – innholdsliste 11<\/p>\n\n\n\n

NATURFAGUNDERVISNING INDEKS P\u00c5 S.11 11<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kunnskap, naturglede og formidling Vi tar vare p\u00e5 det vi kjenner og er glad i Oppleve, glede seg over, og kjenne naturen er avgj\u00f8rende viktig. Befolkningen m\u00e5 bry seg om naturgrunnlaget, ha kunnskaper om sammenhengene i naturen, og v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 ta n\u00f8dvendige valg for \u00e5 bevare naturmangfoldet. Undervisning og dannelse skal ta utgangspunkt […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":71,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-9","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/71"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}