{"id":91,"date":"2025-01-14T10:28:43","date_gmt":"2025-01-14T10:28:43","guid":{"rendered":"https:\/\/naturfagundervisning.wordpress.com\/?page_id=91"},"modified":"2025-01-20T09:10:34","modified_gmt":"2025-01-20T09:10:34","slug":"praksisnaer-undervisning","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/praksisnaer-undervisning\/","title":{"rendered":"Praksisn\u00e6r undervisning"},"content":{"rendered":"\n

Den praksisn\u00e6re undervisningen bygger p\u00e5 en enkel id\u00e9:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er effektivt, motiverende og kjekt \u00e5 l\u00e6re fagene gjennom \u00e5 studere den virkelige bruken. <\/strong><\/mark>\"\"<\/p>\n\n\n\n

Elever l\u00e6rer om bedriftens varmeveksler. energidirekt\u00f8ren underviser. Tilbake p\u00e5 skolen simulere elevene varmevekslerens prinsipp, med utstyr fra natrufagrommet p\u00e5 skolen – plastslanger, farget kaldt og varmt vann og trykkspr\u00f8yter. <\/em><\/p>\n\n\n\n

Skolen underviser fagene slik de blir brukt i yrke og samfunnsliv – noe annet ville v\u00e6re meningsl\u00f8st. Vi – l\u00e6rerne, skolen – kan g\u00e5 ut i samfunnet, knytte kontakter og oppleve fagene i bruk. Vi vil m\u00f8te fagfolkene, mennesker som er glade i yrket sitt og stolte av jobben sin. I den virkelige bruken vil vi finne problemstillinger, tall og data, spr\u00e5k og ferdigheter som passer til v\u00e5re l\u00e6ringsm\u00e5l. <\/h4>\n\n\n\n

To enkle eksempler forklarer ideen og metoden: <\/h2>\n\n\n\n

1 P\u00e5 8. trinn strever vi med \u00e5 sette sammen matematikk og fysikk til forst\u00e5else for fenomener vi ser omkring oss: gjenstander har tyngde, ting faller, skruer holder bedre enn spiker. Skolen samarbeider med en produksjonsbedrift om realfagl\u00e6ring. Elevene drar for \u00e5 se p\u00e5, m\u00e5le opp og l\u00e6re om bedriftens transportb\u00e5nd. R\u00e5stoff – knust stein – blir fraktet fra skip til siloer p\u00e5 et transportb\u00e5nd. Observasjoner og data samles inn: b\u00e5ndet er 60 meter langt, og frakter steinen 20 meter opp. Denne dagen tar vi inn 300 tonn. Transportb\u00e5ndet drives av en elektrisk motor, elevene f\u00e5r lese av forbruket. Etter to timer har de en mengde inntrykk, tall og opplevelser \u00e5 bearbeide – og behov for anvendt fysikk. Tilbake p\u00e5 skolen ser vi p\u00e5 bildene og filmene fra visningen p\u00e5 fabrikken, samler og stiller opp data – og vi diskuterer hvordan vi skal regne oss frem til hvor stort arbeid som ble utf\u00f8rt p\u00e5 de 300 tonnene. Etter hvert kan vi ogs\u00e5 arbeide med \u00e5 finne ut hvor mye elektrisk energi som ble brukt under lossingen, og finne virkningsgraden. Arbeidet med transportb\u00e5ndet er forklart mer i detalj sist i artikkelen.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

2 R\u00e5stoffet er stein, mineral, som i hovedsak best\u00e5r av kalsiumkarbonat, CaCO3<\/sub>. Mange mineral inneholder denne forbindelsen. Vi tar med oss pr\u00f8ver til skolen, knuser ned og ser i lupen. Mineralet er krystallinsk, slik vi kjenner salt. I kjemitimene pr\u00f8ver vi \u00e5 komme til bunns i hva stoffet er, hvordan det bindes sammen, og inng\u00e5r nye forbindelser. F\u00f8r vi vet ordet av det, har vi studert det periodiske systemet, ioner og uorganiske forbindelser, metaller og ikke-metaller, ionebindinger og kjemiske reaksjoner. Bedriftens kjemiker og geolog er innom, forklarer bergartenes opphav og prosessen med utvinning og analyse. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Et praksisn\u00e6rt undervisningstiltak<\/h2>\n\n\n\n

Artikkelen forklarer konseptet ‘praksisn\u00e6r undervisning’ gjennom \u00e5 vise et utviklet og gjennomf\u00f8rt eksempel p\u00e5 realfagsl\u00e6ring i en ungdomsskoleklasse. Undervisningstiltaket som er beskrevet i teksten er utviklet av produksjonssjef Helge Rushfeldt og energisjef Even \u00d8stgulen ved prosessbedriften Omya, sammen med forfatteren.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Jeg skal straks eksemplifisere stegene i programmet. Her bare noen kommentarer omkring etterarbeidet. I denne fasen er hensikten \u00e5 sikre at ny kunnskap ikke blir fragmentarisk og uten nytteverdi. Om vi n\u00e5 reletarer l\u00e6ringen til matematikkfaget, ser vi en bunnl\u00f8s gr\u00f8ft p\u00e5 hver side av veien til anvendbar kompetanse:
Til h\u00f8yre: Eleven f\u00e5r systematisk oppl\u00e6ring i form- og regelverk, og blir satt i stand til \u00e5 l\u00f8se oppgaver etter en automatisert arbeidsm\u00e5te.
Til venstre: Eleven f\u00e5r stadig konkrete henvisninger, opplever faget i bruk, stabler klosser og kan relatere matematikken til virkeligheten. Imidlertid forblir kunnskapen opplevd, men uforklart, i konstruktivismens navn overlater vi til eleven selv \u00e5 sette sammen inntrykk og viten-brokker til det kunnskapsniv\u00e5et de siste 3000 \u00e5rs vitenskap har brakt oss til.<\/p>\n\n\n\n

Ikke bare skal vi n\u00e5 unng\u00e5 disse fellene, vi skal ogs\u00e5 ha fremdrift i l\u00e6ringsprosessen. I de generelle eksemplene over, kan vi ta steg for steg i en tradisjonell l\u00e6ringsprosess med bes\u00f8k fra banken:<\/p>\n\n\n\n

Forberedelse og gjennomf\u00f8ring<\/strong> :<\/p>\n\n\n\n

basiskunnskap<\/td>Regningsartene Penge\u00f8konomien Enkel algebra<\/td>Formelregning Algoritmebygging<\/td><\/tr>
Forundervisning, gjerne med \u00f8velser og eksempler<\/td>Prosentregning Vekstfaktor
Privat \u00f8konomi i forhold til samfunns\u00f8konomi<\/td>		Enheter og parametre for masse, arbeid, kraft og effekt. SI-systemet<\/td><\/tr>
Et praksisn\u00e6rt undervisningstiltak<\/td>Bankens undervisningsopplegg om personlig \u00f8konomi<\/td>Dokumentasjon av et transportb\u00e5nd: lengde, h\u00f8yde, last, energibruk, tid<\/td><\/tr>
Elevens arbeid i tiltaket<\/td>Notater, materiell fra banken, egne eksempler under arbeidet<\/td>Observasjon, notatet, logg, skisser, fotografier<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Etter aktiviteten<\/strong>:<\/p>\n\n\n\n

Logg skrives ut til rapport.<\/p>\n\n\n\n

Undervisning
og evaluering<\/td>		skriftlig forklaring Tavleundervisning av delemner Oppgavel\u00f8sning Elevene presenterer sine eksempler
Sp\u00f8rsm\u00e5l, dialog og rapportering til banken Evalueringsrunde Offentliggj\u00f8ring, bruk eller lagring av dokumentasjon
Plan for neste tiltak med banken.<\/td>		Simulerings\u00f8vinger Regning ut fra observasjon: effekt, virkningsgrad.
Dr\u00f8fting av ulike resultat fra grupper. Etterpr\u00f8ving, signifikans. Rapport til bedriften, diskusjon, evaluering. Publisering p\u00e5 nettside, skole-\/bedriftsavis eller annet. Nytt eksempel p\u00e5 effekt og virkningsgrad: kraftverk.<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Flere av elementene i etterarbeidet har til hensikt \u00e5 bygge opp elevens begrepsapparat. Verbalisering, presisjon i spr\u00e5kbruk og mulighet for dr\u00f8fting ar avgj\u00f8rende for l\u00e6ringsutbyttet, og for kunne ta steget fra fragmemtarisk kunnskap til kompetanse i faget.<\/p>\n\n\n\n

Et mer virkelighetsn\u00e6rt undervisningstiltak.<\/h3>\n\n\n\n

\"Elever
Jeg vil n\u00e5 g\u00e5 videre med eksempelet med transportb\u00e5ndet, og vise mer detaljert hvordan dette h\u00f8rer hjemme i en st\u00f8rre sammenheng.
En regneoppgave om energibruk og virkningsgrad ved bruken av transportb\u00e5ndet inngikk som en del av en undervisningspakke omkring intern transport og energibruk i en produksjonsbedrift. Hvordan kom vi frem til dette temaet og denne oppgaven?
Ved et f\u00f8rste blikk kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 se fagene i en bedrift eller en annen samarbeidspartner for skolen. Bedriften kan v\u00e6re liten, ha en ensidig produksjon, eller se mekanisk, fjern og skremmende ut b\u00e5de for l\u00e6rere og elever. <\/p>\n\n\n\n

\"Studenter\u201dEr dette alt?\u201d tenker l\u00e6reren: \u201dHvor er norsken, matematikken, fysikken her?\u201d
Skal vi finne igjen fagene i bruk, m\u00e5 vi s\u00f8ke kompetansen, og enkeltelementene i virksomheten. N\u00e5r bedriften har ansatt en elektroingeni\u00f8r, er det sannsynlig at hun har bruk for fagkunnskapene sine til daglig, og at vi m\u00e5 kunne hente inn b\u00e5de praksis og erfaring til v\u00e5re elever. Detaljer i produksjonen blir fort til gode undervisningemner, hvis vi studerer hvordan fagfolkene omg\u00e5es dem til daglig. Et annet eksempel f\u00f8r vi igjen ser p\u00e5 transprotb\u00e5ndet:
Vi tar opp samarbeid med et konsern som forhandler og vedlikeholder redningsutstyr for skipsfart og offshoreindustri. Her st\u00e5r fagemnene n\u00e6rmest stablet p\u00e5 hverandre, men vi m\u00e5 finne dem: Fritt fall i en redningsstr\u00f8mpe, oppdrift, b\u00f8lgeteori, korrosjon, materialvalg.. I en bisetning blir det nevnt at n\u00f8drasjonene i redningsfl\u00e5tene byttes hvert \u00e5r. La oss se p\u00e5 en slik: hvordan er den satt sammen? Hva er n\u00e6ringsinnholdet, i Joule, gram proteiner, vanninnhold? Hva har kroppen bruk for, hvordan er stoffomsetning og energibehovet? Vi har alts\u00e5 et tverrfaglig kurs som vi kan dra s\u00e5 langt vi \u00f8nsker, fra matematikk omkring energiomsetting og entropi, til det samfunnsmessige og etiske med \u00e5 kaste all denne maten hvert \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Intern transport i bedriften er en side ved bedriften som er uavhengig av r\u00e5stoffer og produkter, slik at overf\u00f8ringsverdien av et slikt kurs er st\u00f8rre enn for undervisning som baserer seg p\u00e5 et spesielt produkt. Likedan har alle virksomheter en \u00f8konomi, som kan v\u00e6re grunnlag for mye god matematikkundervisning.
Vi unders\u00f8ker interntransporten i bedriften med m\u00e5lsetting \u00e5 regne virkningsgrad p\u00e5 heiser og transportb\u00e5nd, blant annet.
Elevene gj\u00f8r sine m\u00e5lrettete observasjoner p\u00e5 stedet. De har l\u00e6rt noe mekanikk p\u00e5 forh\u00e5nd, og de vet hvilke oppgaver som venter i etterkant. Dermed gir det mening \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yde, strekning og ta tiden. Oppgavesettene om r\u00e5varetransportb\u00e5ndet og elevatoren, den loddrette heisen, starter slik:<\/p>\n\n\n\n

A Transportb\u00e5ndet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    \n
  1. Hvor mange tonn ble fraktet per time?<\/li>\n\n\n\n
  2. Du skal n\u00e5 regne ut hvor mye kraft det kreves for \u00e5 frakte denne massen. Du husker at du da m\u00e5 gange massen i kilogram, med konstanten \u2013 9,81. Alts\u00e5:Hvor mange Newton kraft kreves det for \u00e5 l\u00f8fte denne massen?<\/li>\n\n\n\n
  3. Hvor langt ble massen transportert? Og hvor h\u00f8yt opp ble den l\u00f8ftet?<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    B Elevatoren<\/strong><\/p>\n\n\n\n

      \n
    1. Du vet at den frakter omtrent samme mengde som transportb\u00e5ndet, det er jo samme steinen som blir lastet over.<\/li>\n\n\n\n
    2. Hvor mange kg masse er da fraktet opp etter 1 time?<\/li>\n\n\n\n
    3. Hvor h\u00f8yt er alle disse kiloene l\u00f8ftet?<\/li>\n\n\n\n
    4. Hvor stor potensiell energi har de da f\u00e5tt?<\/li>\n\n\n\n
    5. Hvor stor energi har maskinene m\u00e5ttet gi for \u00e5 l\u00f8fte steinen?<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

      Oppgavesettet g\u00e5r videre med \u00e5 regne potensiell energi, arbeid og effekt. Elevene har s\u00e5 lest av str\u00f8mforbruk p\u00e5 elektromoterene som driver b\u00e5ndene, og kan derfor regne ut virkningsgraden<\/p>\n\n\n\n

      Knusekonkurransen er et kapittel for seg: fire lag konkurrerer om \u00e5 knuse<\/p>\n\n\n\n

      ned stein til et oppgitt maksimumsm\u00e5l, som blir kontrollert ved sikting. De m\u00e5 selv regne ut hvor stor prosent av steinen de klarte \u00e5 knuse ned, og finne hvilket lag som vant.
      Kurset omkring termodynamikken har ogs\u00e5 en annen side, mer rettet inn mot termodynamikk ut fra virkem\u00e5te og effektivitet i bedriftens varmevekslere. Dette mer naturfaglige temaet blir ikke tatt opp her.<\/p>\n\n\n\n

      Hva har vi oppn\u00e5dd?<\/strong>
      Den overordnete m\u00e5lsettingen med praksisn\u00e6r l\u00e6ring er mer kunnskap og motivasjon til elevene. Uttrykket \u201dmer kunnskap\u201d kan forst\u00e5es p\u00e5 flere m\u00e5ter. Det kan bety at elevene kan mer, alts\u00e5 har arbeidet med og forst\u00e5tt flere emner i faget. Det kan ogs\u00e5 bety at emnene som blir innl\u00e6rt er mer internalisert og forst\u00e5tt p\u00e5 en slik m\u00e5te at eleven kan ta kunnskapen sin i bruk, oppn\u00e5 en kompetanse i emnet. Endatil kan det bety at kunnskapen er mer varig, og s\u00e5 sterke forgreininger til annen kunnskap at den blir en del av elevens virkelighetsoppfatning.<\/p>\n\n\n\n

      \"Elever
      Jeg \u00f8nsker \u00e5 samle alle disse betydningene i m\u00e5lsettingen. En steg mot mer kunnskap er \u00e5 gi fagemnet virkelighetstilknytning, relevans og et synlig, praktisk utgangspunkt. Et annet er \u00e5 gj\u00f8re fagstoffet, observasjonene og l\u00f8sningsmodellene til gjenstand for refleksjon. Kognitiv bearbeiding av stoffet, i form av verbalisering, diskusjon, presentasjon og kritisk analyse kan f\u00f8re oss videre der automatisering og fragmentarisk kunnskapstilegnelse har parkert norsk skole en tid.
      <\/p>\n\n\n\n

      Frede Thorsheim <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Den praksisn\u00e6re undervisningen bygger p\u00e5 en enkel id\u00e9: Det er effektivt, motiverende og kjekt \u00e5 l\u00e6re fagene gjennom \u00e5 studere den virkelige bruken. Elever l\u00e6rer om bedriftens varmeveksler. energidirekt\u00f8ren underviser. Tilbake p\u00e5 skolen simulere elevene varmevekslerens prinsipp, med utstyr fra natrufagrommet p\u00e5 skolen – plastslanger, farget kaldt og varmt vann og trykkspr\u00f8yter. Skolen underviser fagene […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-91","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/91","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=91"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/91\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1671,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/91\/revisions\/1671"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=91"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}