{"id":1016,"date":"2023-06-30T14:18:30","date_gmt":"2023-06-30T12:18:30","guid":{"rendered":"https:\/\/naturfagundervisning.wordpress.com\/?p=1016"},"modified":"2023-06-30T14:18:30","modified_gmt":"2023-06-30T12:18:30","slug":"blomsterlose-planter-spennende-felt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/2023\/06\/30\/blomsterlose-planter-spennende-felt\/","title":{"rendered":"Blomsterl\u00f8se planter- spennende felt"},"content":{"rendered":"\n

Bregner, sneller og kr\u00e5kef\u00f8tter lever sitt eget liv – uten blomster. Plantegruppene er avgrensete, med f\u00e5 arter som det er lett \u00e5 kjenne igjen. Samtidig reiser levesttet deres interessante sp\u00f8rsm\u00e5l: hvordan ordner de formeringen n\u00e5r de ikke har blomster? Hvordan klarer de konkurransen med blomsterplantene? Hvor vokser de, og hva kjennetegner de tre gruppene?<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Snellene <\/h3>\n\n\n\n

vokser gjerne der det er v\u00e5tt. Vi kjenner dem p\u00e5 hule, saftige stengler, leddene og den irrgr\u00f8nne fargen. De fleste har greiner fra leddene, men elvesnelle, p\u00e5 bildet til venstre, har bare en krans. Vanlige ellers er \u00e5ker- og skogsnelle. Sporene sitter p\u00e5 en egen sporeb\u00e6rende stengel. som kommer f\u00f8rst opp om v\u00e5ren. Ut p\u00e5 sommeren kommer s\u00e5 den sterile stengelen, som skaffer energi til planten. Skogsnellen kjenner vi som ‘kjerringrokk’, og sporepulveret bruker vi i naturfagundervisningen som lycopodiumpulver. Bildet under viser skogsnelle, som danner tett vegetasjon sammen med engsoleie og raud jonsokblom\"\" <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Bregnene <\/h3>\n\n\n\n

er sporeplantene vi ser oftest. Mange er store, og velkjente i landskapet. \u2018Ormeblad\u2019 sier mange, og sikter til skogstelg-tuene. Bregnene. Kan ogs\u00e5 v\u00e6re sm\u00e5, og vokse p\u00e5 m\u00f8rke og bortgjemte steder, som bergsprekker og murer.
Tidlig p\u00e5 sommeren begynner bregnebladene \u00e5 rulle seg ut. Bladet kan se ut som en sammenrullet orm, eller en bispestav. Denne perioden kalles da ogs\u00e5 \u2018bispestavstadiet\u2019.<\/p>\n\n\n\n

Bregneplantene er gr\u00f8nne over det hele – de driver fotosyntese. De fargerike blomstene vi ser ellers, er der ikke. Som hos de to andre gruppene, er det sporer som er hemmeligheten med formeringen. Om vi ser etter bak p\u00e5 bladene, gjerne litt ut p\u00e5 sommeren, ser vi sm\u00e5 runde felt. Det er sporehopene, som etterhvert sprekker og slipper ut sporer. Noen springer som en fj\u00e6r, slik at sporene blior slynget et stykke vekk fra morplanten. Enkelte bregnearter har breie og smale blader fra samme rot. Da er de smale bladene sporeb\u00e6rerne, mens de breie har fotosyntesen som hovedoppgave Ute I felten ser vi gjerne telg, einstape, sisselrot og bj\u00f8nnkam. Ser vi mer etter, kan vi finne burkne i bergsprekkene, hengjeveng og skj\u00f8rlok i murer og berg. Tar du blad med modne sporheoper med inn p\u00e5 naturfagrommet, og legger under en lupe, kan du se sporehopene sprekke og slynge ut sporene. Bildet under viser sporehoper p\u00e5 telg<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/p>\n\n\n\n

Vi kan spekulere p\u00e5 tilpasningen til bregnene – hvordan klarer de klonkurransen? Einstape er ganske tydelig en invasjonsart. Den overtar forlatt innmark, og konkurrerer ut graset som ikke blir sl\u00e5tt. Andre bregner utnytter kanskje fordelen det gir \u00e5 ikke v\u00e6re avhengig av pollinering. De slipper \u00e5 tiltrekke seg insekter, eller st\u00e5 lagelig til i vinden. Under ser vi brunburkne som vokser i en bergsprekk. Til venstre en tett, stor tue med skogstelg. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Kr\u00e5kef\u00f8ttene<\/h3>\n\n\n\n

I lyngmark og p\u00e5 fjellet finner vi ofte kr\u00e5kef\u00f8tter. Stiv og myk kr\u00e5kefot, og lusegras, dominenerer i lavlandet. P\u00e5 fjellet er det den krypende fjelljamnen som overtar.
Vi kjenner dem p\u00e5 den tettvokste stengelen, med blader n\u00e6rmest som pels inntil. Myk og stiv kr\u00e5kefot kryper med lange stengeler langs bakken, med opprette forgreininger. Lusegraset st\u00e5r i sm\u00e5 tuer. Navnet har den fordi man brukte vkok til \u00e5 vaske vekk ut\u00f8y i pelsen til husdyrene.
Sporene p\u00e5 kr\u00e5kefotplanten sitter i et skudd fra toppen. Vi ser det som en lysgr\u00f8nn \u2018spydspiss\u2019, med eller uten skaft, fra toppen av greinene.\"\"<\/p>\n<\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Bregner, sneller og kr\u00e5kef\u00f8tter lever sitt eget liv – uten blomster. Plantegruppene er avgrensete, med f\u00e5 arter som det er lett \u00e5 kjenne igjen. Samtidig reiser levesttet deres interessante sp\u00f8rsm\u00e5l: hvordan ordner de formeringen n\u00e5r de ikke har blomster? Hvordan klarer de konkurransen med blomsterplantene? Hvor vokser de, og hva kjennetegner de tre gruppene? Snellene […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1031,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1016","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1016","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1016"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1016\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1031"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1016"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1016"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1016"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}