{"id":1213,"date":"2023-09-16T16:55:45","date_gmt":"2023-09-16T14:55:45","guid":{"rendered":"https:\/\/naturfagundervisning.wordpress.com\/?p=1213"},"modified":"2023-09-16T16:55:45","modified_gmt":"2023-09-16T14:55:45","slug":"tegning-i-naturfagundervisningen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/2023\/09\/16\/tegning-i-naturfagundervisningen\/","title":{"rendered":"Tegning i naturundervisningen"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Enkle tegninger kan styrke undervisningen b\u00e5de for deg som l\u00e6rer, og for elevene. Nedover p\u00e5 siden pr\u00f8ver vi \u00e5 bruke teknikkene som blir foresl\u00e5tt – alts\u00e5 tegne oss gjennom forslagene til bruk i naturundervisningen, planleggingen, diskusjoner og elevprodukt.<\/p>\n\n\n\n

Tegning av fenomener og prosesser<\/h4>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>
\n

En sv\u00e6rt enkel skisse gir oss muligheter for \u00e5 diskutere predasjon. Om n\u00e5 dyret til venstre er jegeren, en predator, og den sm\u00e5 til h\u00f8yre er byttedyret – hva kan vi lese ut av, og inn i, tegningen? Her kan vi tenke p\u00e5 egenskaper hos dyrene, evolusjonen de er ledd i, forutsetningene i milj\u00f8et (er det skog i gjemme seg i, kaldt og m\u00f8rkt om natten, vind, lukt\u2026)<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Her er samme problemstilling satt opp med enda enklere skisser, som fire ruter vi kan tematisere for \u00e5 sortere i begrepene vi vil diskutere. I f\u00f8rste rute diskuterer vi dyrenes egenskaper, i neste de fysiske forutsetningene i milj\u00f8et. I tredje rute sp\u00f8r vi om f\u00f8lger for populasjonene, og i den siste hvordan vi ser for oss evolusjonen for de to artene. Svarene kan vi tegne inn etterhvert -store \u00f8rer, kamuflasjefarge, lange bein, t\u00f8rt klima, varmt\/kaldt, skog, mange harer og f\u00e5 rever eller omvendt\/svingninger i populasjonene, evolusjon til bedre tilpasning med bedre kamuflasje, evne til \u00e5 grave, bedre luktesans- og s\u00e5 videre. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Tegning i elevprodukter – tegne for \u00e5 forklare<\/h4>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>
\n

Her ser vi for oss at elevene har arbeidet med de fysiske prosessene i en terskelfjord. Det er mange begreper og prosesser \u00e5 plassere – temperatur, sirkulasjon, vannlag, lysforhold, ferskvann og saltvann, \u00e5rstider, bunnlag, salinitet – alt f\u00f8r vi har begynt \u00e5 se p\u00e5 livet i fjorden. Tegning p\u00e5 tavlen og i l\u00e6reboken er nyttig og riktig – men om eleven selv f\u00e5r tegne opp, og knytte til, sin forel\u00f8pige forst\u00e5else, kan det v\u00e6re oppklarende b\u00e5de for henne selv, for l\u00e6rer og medelever. Og diskusjonen om deponi i F\u00f8rdefjorden f\u00e5r mer substans.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Tegning for \u00e5 modellere og utvikle teorikunnskap<\/h4>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>
\n

En klasseromsdiskusjon bringer frem forkunnskaper og forestillinger hos elevene, om generasjonsvekslingen hos fr\u00f8planter. Problemstillingen er enkel og innviklet: hvordan blir det en ny plante? Tegning for eksempel p\u00e5 tavlen, med piler for \u00e5 antyde at vi skal ‘rundt’ til en ny, lik, plante.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Elevene f\u00e5r diskutere i sm\u00e5 grupper hva de skal foresl\u00e5. Forslaget ‘planten lager et fr\u00f8’ <\/em>kommer raskt opp. Fr\u00f8et blir tegnet opp p\u00e5 tavlen, med plass til at ‘det m\u00e5 skje noe f\u00f8r det blir fr\u00f8’,<\/em> og ‘det m\u00e5 v\u00e6re en sekvens fra fr\u00f8 til ny voksen plante’.<\/em><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Nye runder i gruppene, flere forslag og eventuelt undervisning fra l\u00e6rer – eller en runde med observasjon og disseksjon av blomsten, plantens kj\u00f8nnsorganer, gir oss begreper om pollen, arr, griffel og fr\u00f8emne. Det er rom for diskusjoner om strategier for pollenspredning, og hva som skjer under fr\u00f8dannelsen, og om hvordan fr\u00f8et blir seende ut og ‘pakket inn’. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Her har vi kommet mer til bunns i problematikken. Fr\u00f8et blir spredd, kommer litt unna morplanten, med en eller annen mekanisme. Det spirer frem ett eller to fr\u00f8blad, alt etter om det er snakk om enfr\u00f8bladet eller tofr\u00f8bladet plante. Fra fr\u00f8planten utvikler det seg en ny plante, noks\u00e5 lik morplanten – men med gener fra to ‘foreldre’. Se mer om frukter og fr\u00f8 og unders\u00f8kjende arbeid med temaet p\u00e5 en egen side her.<\/a><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Visuell planskisse<\/h4>\n\n\n\n

Her er id\u00e9en at l\u00e6rere tenker sammen, og siden b\u00e5de presenterer og diskuterer undervisningsplanen med elevene. De ikoniserte skissene av poster i undervisningen kan bli ankerpunkt for elevene, skape gjenkjenning og gi en linje i undervisningsprogrammet. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Ikoner og undervisningssteg koblet sammen.<\/h4>\n\n\n\n

Eksempelet er hentet fra utviklingsarbeidet i Argumenprosjektet (se ferdige undervisningsprogram her)<\/a> Etter som undervisningsforl\u00f8pet g\u00e5r fra ekskursjon til unders\u00f8kelser ute, utforskende oppgaver, tavleundervisning og diskusjoner, videre til elvprodukter og evaluering, kan vi f\u00f8lge progresjonen p\u00e5 plakaten, p\u00e5 nettet og i arbeider digitalt eller p\u00e5 papir. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Et lite tegnekurs<\/h2>\n\n\n\n
\n

Strekfiguren<\/h4>\n\n\n\n

er grunnlag for mange gode tegneteknikker. Oldtidens greske billedhuggere satte proporsjonene: hodet er \u00e5ttendelen av h\u00f8yden, hoften omtrent midt p\u00e5. Albuene er ved midjen, h\u00e5ndledddet \u00f8verst p\u00e5 l\u00e5ret. Hemmeligheten med strekfiguren ellers er ‘kleshengerne’ som forestiller skuldre og hofter. De gj\u00f8r det mulig \u00e5 sette p\u00e5 ledd, og gj\u00f8re figuren bevegelig. Leddene markeres med punkt. Husk at armer og bein ikke blir lengre om de b\u00f8yes. Ut fra ‘skjelettetet’ kan vi sette p\u00e5 muskler, eller la figuren utf\u00f8re arbeider vi skal forklare i fysikken – f.eks.<\/p>\n<\/div>

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n
\n

Skisser<\/h4>\n\n\n\n

Et par ekstra skisser: avanserte dyr er gjerne bilateralt symmetriske, og kan tegnes forfra langs en akse. Perspektiv i tegningen din kan du lage ved \u00e5 sette et punkt, som alle linjer i figuren g\u00e5r mot. Dra linjene, og ‘kapp av’ der det passer. Celler blir ofte tegnet som ‘speilegg’, todimensjonalt. Ved \u00e5 ‘skj\u00e6re ut’ en \u00e5ttendel, f\u00e5r du frem kuleperspektivet, og kan tegne indre organeller i cytoplasmaet.<\/p>\n<\/div>

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>
\n

Forenkling<\/h4>\n\n\n\n

Tegningen skal modellere og visualisere. Skal vi ha med alt om fotosyntesen, m\u00e5 vi skrive en bok – det har mange andre gjort allerede. V\u00e5r tegning skal gi et f\u00f8rste inntrykk og en modell for elevenes tenking. Kan hende vil de huske tegningen, og sette detaljer inn i den etter som kunnskapen vokser. Og den gir oss anledning til \u00e5 fylle ut og forklare, oppklare misforst\u00e5elser og f\u00e5 frem sp\u00f8rsm\u00e5l. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Tegninger som selvstendige element i undervisningen<\/h3>\n\n\n\n

Skissen til ‘V\u00e5r verden’, som er tema p\u00e5 en egen side<\/a>, er et undervisningsobjekt i seg selv. Den er laget til form\u00e5let, med hensikt \u00e5 gi assosisasjoner, bringe frem kunnskaper, f\u00e5 i gang diskusjoner og gi rom for undervisnign, feltarbeid og utforskende oppdrag elevene selv utformer. Den delte skissen pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 frem hvordan et omr\u00e5de kan ha sett ut for hundre \u00e5r siden, og hvordan forandringene har gitt stedet nytt utseende, ny bruk, ny \u00f8konomi og endret natur. Tanken er at elevene kan hente ut ideer om sitt eget lokalsamfunn – hva skal vi se etter, hvor kan vi finne informasjon, hvilke endriger er viktige, hvordan vil utviklingen bli videre?<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Til sist tegningen av ‘Dilemmavegen’. Her er lagt inn tre byer – A-by, B-by og C-by, i et fjordfylke. Hver student-\/elevgruppe kan f\u00e5 ulike tegnigner med ulik problemstilling, eller arbeide med like plakater. Utfordringen er \u00e5 prosjektere fremtidsrettete og b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger for effektive samband mellom de tre byene. Deltakerne diskuterer, og tegner inn sine l\u00f8sninger direkte p\u00e5 plakaten. Under kan du laste ned en pdf med en tilsvarende tegning, og utfordring til elevene. Tekst og tegninger er hnetet fra et videreutdanningskurs p\u00e5 UiB v\u00e5ren 2022.<\/p>\n\n\n\n