{"id":257,"date":"2025-07-20T13:29:35","date_gmt":"2025-07-20T13:29:35","guid":{"rendered":"https:\/\/naturfagundervisning.wordpress.com\/?p=257"},"modified":"2025-07-24T06:34:57","modified_gmt":"2025-07-24T06:34:57","slug":"ein-dag-i-fjaera","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/2025\/07\/20\/ein-dag-i-fjaera\/","title":{"rendered":"Ein dag i fj\u00e6ra"},"content":{"rendered":"\n

\"\"<\/h4>\n\n\n\n

Verdas t\u00f8ffaste livsmilj\u00f8:<\/h4>\n\n\n\n

Strandsona<\/em><\/h2>\n\n\n\n

Planter og dyr fr\u00e5 fj\u00e6rem\u00e5let til t\u00f8rt land<\/h4>\n\n\n\n

\"\"<\/p>\n\n\n\n

V\u00e5tt, t\u00f8rt, b\u00f8lgeslag, is, saltvatn, vind – dei som klorar seg fast i sona mellom flo, fj\u00e6re, b\u00f8lgeslag og djupne m\u00e5 tole det meste – fleire gonger i d\u00f8gnet.
Det er skilnad p\u00e5 fj\u00e6rer – det kan vere roleg og stilt, eksponert og barskt, stor skilnad p\u00e5 h\u00f8g- og l\u00e5gvatn, svaberg og bratt, sand og langgrunt – vi kjenner variasjonen.<\/p>\n\n\n\n

Korleis unders\u00f8ke liv og livsmilj\u00f8 her, saman med elevane?<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n

Nokre \u00f8vingar som kan vere ei tiln\u00e6rming<\/h4>\n\n\n\n

1 – Systematikk<\/strong>. Algar, planter og dyr. Brunalgane dominerer i fj\u00e6resonen. Lav kler svaberget. Halofile planter og andre med god tilpasning tar over like over skvalpesona. Sniglar har eitt skal, skjel har to, begge h\u00f8yrer til blautdyra. Fj\u00e6ra er \u00f2g levestad for mange krepsdyr. Observere, samle inn og sortere dyr, plantar og algar er ei fin \u00f8ving om biologisk mangflad, systematikk og tilpasning. Du kan tiln\u00e6rme deg etter m\u00e5lsetting og alder; sortere etter eige eit sytem elevane finn fram til sj\u00f8lve, etter enkel inndeling som plante\/dyr, skal\/ikkje skal, fastsitjande\/bunnlevande\/frittsymjande – eller etter vitskapleg inndeling i klasse, familie slekt. Det er bra at vi kan halde dyra levande under observasjonen -ha dei i kar med sj\u00f8vatn, og la dei kome i sj\u00f8en igjen straks feltarbeidet er ferdig. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/p>\n\n\n\n

2 – Sonering.<\/strong> Eit ti meter langt tau, strekt fr\u00e5 nedste fj\u00e6rem\u00e5l og oppover i vegetasjonen vil gi ein god representasjon av livsformer p\u00e5 staden. G\u00e5 ut ein halv meter til kvar side, og teikn inn funn p\u00e5 kart.Ta bilete, lag dokumentasjon. Samanlikning p\u00e5 ulike stadar, og i ulike fj\u00e6rer (eksponert\/stille) gir bakgunn for \u00e5 vurdere tilpasning<\/p>\n\n\n\n

.\"\"<\/p>\n\n\n\n

Her har elevane framstilt soneringa p\u00e5 ei fin\u00e9rplate. <\/em><\/p>\n\n\n\n

3 – Abiotiske faktorar<\/strong>. Vurder himmelretning, avstand mellom flo og fj\u00e6re, h\u00f8gd p\u00e5 b\u00f8lgeslag og -skvettsone, eksoneringsgrad, berggrunn, tilsig av ferskvatn, lystilh\u00f8ve og anna du meiner har innverknad p\u00e5 livsmilj\u00f8et (for eksempel menneskeleg aktivitet). M\u00e5le saltinnhald.<\/p>\n\n\n\n

4 – Graving<\/strong>. Ta opp og sile sand, grus og mudder. Eller sj\u00e5 etter teikn til fj\u00f8remakk og anna som skjuler seg i mudderbotn.<\/p>\n\n\n\n

5 – Eiga forskning<\/strong>. Elevane set opp ei problemstilling til utforsking. Eksempel: kva arter lever p\u00e5 andre arter? Kva er likt og ulikt hos snigle-artane vi finn? Kva kan albuesniglane leve av? Kvifor er det tettare med rur nokre plassar? Kor stor kraft er det i tidevasstraumen og b\u00f8lgeslaga?<\/p>\n\n\n\n

6 – Leppefisk og anna fisk i fj\u00e6ra.<\/strong> Strandnot, teine eller fiske.<\/p>\n\n\n\n

7 – Registrering<\/strong> av funn p\u00e5 Milj\u00f8l\u00e6re sin aktivitet ‘Livet i fj\u00e6ra.. Her finst \u00f2g omfattande rettleiing, og kompendium for b\u00e5de l\u00e6rarar og elevar om livet i fj\u00e6ra. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/p>\n\n\n\n

Du kan \u00f2g bruke Havforskningsinstituttet sin skoleportal<\/a>, som er kopla saman med milj\u00f8l\u00e6re. <\/p>\n\n\n\n

8 H\u00e5vtrekk<\/strong> Bruk ei trekantskrape, eller vanleg h\u00e5v, og dra opp det som kjem med. Sort\u00e9r funna, b\u00e5de for kvart trekk og i h\u00f8ve til eksponering, botn og anna p\u00e5 stadane de unders\u00f8kjer.<\/p>\n\n\n\n


9 Gopro eller anna undervasskamera<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/p>\n\n\n\n

Med et undervassbilete f\u00e5r du eit heilt anna inntrykk av tareskogen. Under ein video fr\u00e5 eit eksponert svaberg der Nordsj\u00f8en st\u00e5r rett inn.<\/p>\n\n\n\n

\n