![\"\"](\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/img_6967.jpeg\")
<\/p>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
M\u00e5leinstrumenter og sensorer kan gi nye dimensjoner til feltarbeidet. Elevene f\u00e5r tallfestete data, og mer presis informasjon \u00e5 arbeide videre med. M\u00e5leserier og tall i observasjonene kan gi \u00f8kt innsikt i \u00f8kologiske sammenhenger, og en bedre forst\u00e5else for naturgrunnlaget vi unders\u00f8ker. Bildet \u00f8verst viser en vindm\u00e5ler, et anemometer, plassert p\u00e5 et \u00e5pent svaberg. Vindobservasjonene varierer fra 1,4 m\/s til 9.0 m\/s, i l\u00f8pet av 10 minutter. N\u00e5r vi til vanlig leser meldinger om vindstyrke, finner vi 10-minutters gjennomsnittsverdier. N\u00e5 reiser det seg noen sp\u00f8rsm\u00e5l; hvilken m\u00e5ling skal vi legge vekt p\u00e5 -gjennomsnitt, median, max-min? Vi kan ogs\u00e5 se p\u00e5 sj\u00f8en, og avgj\u00f8re om verdiene v\u00e5re korresponderer med b\u00f8lgeh\u00f8yde og kjennetegn etter Beauforts vindskala.<\/p>\n\n\n\n
Bildet under viser et UV-meter. Energi-innstr\u00e5ling vil si oss noe om vekstvilk\u00e5r, og om v\u00e6rforholdene. En vanlig lysm\u00e5ler vi vise, eventuelt ogs\u00e5 logge, synlig lys. UV-meteret viser ultrafiolett str\u00e5ling, som er mer energirik og klassifiseres i Uv-skalaen. M\u00e5lingene kan vi sammenligne med UV-stasjonene til Direktoratet for str\u00e5levern og atomsikkerhet, dsa.no<\/a>, eller UV-varselet p\u00e5 yr.no<\/a>, der velger du sted, og s\u00e5 ‘i n\u00e6rheten’. <\/p>\n\n\n\n Tabellen under viser m\u00e5linger i Botanisk hage p\u00e5 Milde utenfor Bergen, p\u00e5 en lettskyet sommerdag. M\u00e5lingen er utf\u00f8rt med en Pasco v\u00e6rstasjon, som logger flere parametre samtidig. Vi har valgt \u00e5 m\u00e5le temperatur, fuktighet og innstr\u00e5lt effekt av sollyset. Tanken er at disse faktorene har betydning for plantenes livsvilk\u00e5r. Vi regner med \u00e5 finne forskjellige plantegrupper der vilk\u00e5rene avviker mye fra hverandre. Botanisk hage er anlagt med tydelige soner og vokseplasser. En bekk, V\u00e5gelva, renner gjennom, med typisk kantvegetasjon. En stor haug gir lys- og skyggeside, og en fjellhage er anlagt i en s\u00f8rvendt bergvegg. Du kan scrolle i dokumentet ved \u00e5 klikke i ruten. <\/p>\n\n\n\n Fuktiget er m\u00e5lt b\u00e5de som relativ og absolutt fuktighet. Begge parametrene er tatt med, fordi vi venter at den relative fuktigheten kan variere dersom det er temperaturavvik mellom stedene. Relativ fuktighet forteller hvor mange prosent av metning det er i luften, n\u00e5r 100% er duggpunktet. Innstr\u00e5lt energi er m\u00e5lt som Watt per kvadratmeter. Rundt 800 er det maksimale vi kan vente oss p\u00e5 v\u00e5re kanter. N\u00e5r vi ser h\u00f8yere verdier enn dette, er det som regel p\u00e5 grunn av tilbakestr\u00e5ling fra et tynt skydekke, slik vi hadde denne julidagen.<\/p>\n\n\n\nLivsvilk\u00e5r i et \u00f8kosystem<\/h3>\n\n\n\n