{"id":840,"date":"2023-05-28T09:14:57","date_gmt":"2023-05-28T07:14:57","guid":{"rendered":"https:\/\/naturfagundervisning.wordpress.com\/?p=840"},"modified":"2023-05-28T09:14:57","modified_gmt":"2023-05-28T07:14:57","slug":"tre-vakre-lyngarter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/2023\/05\/28\/tre-vakre-lyngarter\/","title":{"rendered":"Purpurlyng, r\u00f8sslyng og klokkelyng – fargar landskapet"},"content":{"rendered":"\n
\n

“Enkle observasjonar gir god l\u00e6ring i systematikk, botanikk og \u00f8kologi”<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Purpurlyngen lyser mot den bl\u00e5 sommarhimmelen og det gr\u00e5 berget. Purpurlyng toler lite frost, og veks helst der januarmiddelen er over +1. Vi finn han ytst mot kysten, i eit smalt belte i vest-Noreg.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

R\u00f8sslyngen er mest kjend, og ein nasjonalplante i Noreg. Ordet ‘R\u00f8ss’ er gamalnorsk og tyder ‘hest’. Lyngen vart nytta til dyrefor opp til 1900-talet. Pleie av lyngmarka var viktig i kyststroka, og eit vesentleg trekk i kulturlandskapet. Lyngen vart svidd av n\u00e5r han blei for gamal, slik at friske planter kunne vekse opp. Lyngsviing til rett tid og slik at fr\u00f8 blei verande att i jorda, er ein kunst sv\u00e6rt f\u00e5 kjenner i dag. Lyngheien er under strekt press, og krev s\u00e6rskild vern. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Klokkelyng blir \u00f2g kalla poselyng. Blomsten er som ei klokke eller bjelle. Fargen er noko veikare enn purpurlyngen. Blomstereng med klokkelyng er eit vakkert syn.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Lyng og l\u00e6ring<\/h2>\n\n\n\n

Elevane f\u00e5r eit enkelt startpunkt; finne fram til,og skilje fr\u00e5 kvarandre tre noks\u00e5 like lyngartar. Med observasjon, samanlikning og oppf\u00f8lgjande studier l\u00e6rere elevane litt systematikk, \u00f8kologi, botanikk og spreiings\u00f8kologi. F\u00f8rst litt meir om lyng og dei tre artane:<\/p>\n\n\n\n

Lyng er vedaktige buskar. F\u00f8r vi g\u00e5r ut, kan vi gjere det kl\u00e5rt at vi skal orientere oss i planteverda. For \u00e5 finen fram, m\u00e5 vi orientere oss. Det finst<\/p>\n\n\n\n

Blomsterplanter<\/td>Blomsterlause planter<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Lyng har blomster, og er blomsterplanter. Av desse finst det<\/p>\n\n\n\n

Einfr\u00f8blada planter. Har smale, linjenerva blad – gras, liljar<\/td>Tofr\u00f8blada. Breiare blad, med greina nervar<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

Lyng er alts\u00e5 tofr\u00f8dablada blomsterplanter. Dei skil seg fr\u00e5 urtene ved \u00e5 ha treaktig stengel. (Urter har mjuk stengel.) F\u00f8rem\u00e5let med aktiviteten her, er \u00e5 f\u00e5 til eit meingsfylt, engasjerande utearbeid etter \u00e5 diksutert systematikken inne. Elevane blir bedne om \u00e5 gjere obervasjon og samanlikning ute. Finn vi alle tre lyngartane, eller kanhende to av dei? Kva bruker som kjenntein for \u00e5 skilje dei fr\u00e5 kvarandre? Er det ein som dominerar, har dei ulike krav eller omr\u00e5de? Bl\u00f8mer dei til ulike tider og ulikt lenge? Vi har avgrensa oss til tre lyngartar, men tanken er at metoden lett kan overf\u00f8rast til andre plantegrupper. Finne fem eller ti norske treslag, sj\u00e5 om vi har b\u00e5de kvitsymre og skogstjerne om v\u00e5ren, finst det b\u00e5de gras og starr-artar hos oss, har vi dei blomsterlause plantegruppene representert – bregner, sneller og kr\u00e5kefot?<\/p>\n\n\n\n

R\u00f8sslyng<\/h4>\n\n\n\n

Artikkel med artstre, informasjon og observasjoner p\u00e5 milj\u00f8l\u00e6re.no<\/p>\n\n\n\n

https:\/\/www.miljolare.no\/artstre\/?or_id=602<\/a><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Lyngheiene er truga av tilgroing og arealendring. Den gamle bruksm\u00e5ten med hausting og brenning kvart 15-20. \u00e5r er for det aller meste vekke. Bier og humler bes\u00f8ker dei lilla, nektarhaldige blomane, og s\u00f8rger for pollineringa. R\u00f8sslyng kan ogs\u00e5 bli pollinert av eit lite insekt kalla trips. Fr\u00f8spreiinga skjer ved hjelp av dyr som drar fr\u00f8a med seg. Bl\u00f8mingstida er fr\u00e5 ettersommaren og utover. R\u00f8sslyng var Ole Bull sin favorittblomst. Framleis blir det tatt inn r\u00f8sslyng til villaen hans p\u00e5 Lys\u00f8en, p\u00e5 d\u00f8dsdagen hans, 17. august.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Klokkelyng<\/h3>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>
\n

<\/p>\n\n\n\n

Om n\u00e6ringstilh\u00f8va i lyngmarka endrar seg, kan klokkelyngen ta over for r\u00f8sslyngen. Klokkelyng veks langs kysten. Blomsten er rik p\u00e5 nektar. Insekt kryp inn i blomsten, og s\u00f8rger for pollineringa. <\/p>\n\n\n\n

Klokkelyng i milj\u00f8l\u00e6re sitt artskor<\/a>t<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Purpurlyngen vil ha januarisoterm over 0o<\/sup> . Veksestaden her er typisk – i eit berg heilt ut mot havet. Om r\u00f8sslyng og brake blir haldne nede – av bruk, klimaet eller skj\u00f8tsel – kan purpurlyngen dominere fjellsida. \"\"<\/p>\n<\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

“Enkle observasjonar gir god l\u00e6ring i systematikk, botanikk og \u00f8kologi” Purpurlyngen lyser mot den bl\u00e5 sommarhimmelen og det gr\u00e5 berget. Purpurlyng toler lite frost, og veks helst der januarmiddelen er over +1. Vi finn han ytst mot kysten, i eit smalt belte i vest-Noreg. R\u00f8sslyngen er mest kjend, og ein nasjonalplante i Noreg. Ordet ‘R\u00f8ss’ […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-840","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/840","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=840"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/840\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=840"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=840"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=840"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}