{"id":959,"date":"2023-06-14T09:53:33","date_gmt":"2023-06-14T07:53:33","guid":{"rendered":"https:\/\/naturfagundervisning.wordpress.com\/?p=959"},"modified":"2023-06-14T09:53:33","modified_gmt":"2023-06-14T07:53:33","slug":"norske-traer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/2023\/06\/14\/norske-traer\/","title":{"rendered":"Norske tr\u00e6r"},"content":{"rendered":"\n<p>L\u00e6re seg fem eller ti norske treslag er en god inngang til kunnskap om biologisk mangfold. <img decoding=\"async\" class=\"wp-image-966\" style=\"width: 400px\" src=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/eik.jpg\" alt=\"\">Undervisningen kan organiseres p\u00e5 mange m\u00e5ter: felles ekskursjon, finne-selv, konkurranse, f\u00f8lge utvalgte tr\u00e6r gjennom \u00e5ret, fotoherbarium, eller registrering p\u00e5 milj\u00f8lr\u00e6e. Milj\u00f8l\u00e6re sine artskort er et god hjelpemiddel. Du kan sette sammen ditt eget utvalg fra &#8216;tr\u00e6r&#8217;-siden:<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/traerkort.jpg?w=1024\" alt=\"\" class=\"wp-image-962 size-full\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p>Her har vi brukt <a href=\"https:\/\/www.miljolare.no\/aktiviteter\/artskort\/\">arstkort-siden p\u00e5 milj\u00f8l\u00e6re <\/a>til \u00e5 lage et utvalg med 9 vanlige tre-arter. Du kan ogs\u00e5 laste ned 18 utvalgte artskort med tr\u00e6r i pdf-en nedenfor, Elevene kan f\u00e5 kortene, og et oppdrag, et skjema, eller en elevkode til registrering, eller p\u00e5 annnen m\u00e5te bli engasjert i \u00e5 finne tr\u00e6rne i naturen. Om de f\u00e5r med seg laminerte kort blir det enkelt \u00e5 identifisere artene. Appene artsorkel og &#8216;treslag i Norge&#8217; vil ogs\u00e5 gi sikre svar p\u00e5 art. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<div data-wp-interactive=\"core\/file\" class=\"wp-block-file\"><object data-wp-bind--hidden=\"!state.hasPdfPreview\" hidden class=\"wp-block-file__embed\" data=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/traerkort.pdf\" type=\"application\/pdf\" style=\"width:100%;height:600px\" aria-label=\"Embed of 18 artskort med norske tr\u00e6r.\"><\/object><a id=\"wp-block-file--media-2a094f62-1e9b-4321-8ef4-71e44c602fd8\" href=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/traerkort.pdf\">18 artskort med norske tr\u00e6r<\/a><a href=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/traerkort.pdf\" class=\"wp-block-file__button wp-element-button\" download aria-describedby=\"wp-block-file--media-2a094f62-1e9b-4321-8ef4-71e44c602fd8\">Download<\/a><\/div>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">N\u00e5letr\u00e6r og lauvtr\u00e6r<\/h3>\n\n\n\n<p>Observasjon av tr\u00e6r er sesongbasert. Det kan v\u00e6re greit \u00e5 begynne med \u00e5 skille mellom n\u00e5letr\u00e6r og lauvtr\u00e6r. N\u00e5letr\u00f8\u00e6rne er hovedsaklig gran og furu, med n\u00e5ler som sitter p\u00e5 hele \u00e5ret. Vi har ogs\u00e5 noen steder lerk, som feller n\u00e5lene om h\u00f8sten. Lauvtr\u00e6rne har blader, som mister gr\u00f8nnfargen og felles om h\u00f8sten. Det er unntak fra dette ogs\u00e5: kristtorn er gr\u00f8nt hele \u00e5ret, og oretr\u00e6rne beholder bladene gr\u00f8nne til de faller av. Blader og n\u00e5ler er hovedkjennetegn for treartene, men vi kan ogs\u00e5 se p\u00e5 barken, formen p\u00e5 treet, blomster og frukter. <\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/platanlonn.jpg?w=1024\" alt=\"\" class=\"wp-image-976 size-full\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p>Bladet er fremste kjennetegn p\u00e5 lauvtr\u00e6r. Dette er platanl\u00f8nn, en fremmedart som sprer seg mye. Det finnes ogs\u00e5 andre arter av l\u00f8nn, slik det finnes flere gran-\/bj\u00f8rk\/eik-osv-arter. For elevenes beggyneroppl\u00e6ring er gruppenen &#8216;l\u00f8nn&#8217;, &#8216;bj\u00f8rk&#8217; mer enn greit nok. L\u00f8nnetreet har flere kjennetegn, som den lyse glatta barken, og de velkjente &#8216;helikoptrene&#8217; som er fruktene til treet, innrettet p\u00e5 \u00e5 spre fr\u00f8 litt vekk fra morplanten.      <img decoding=\"async\" class=\"wp-image-1013\" style=\"width: 150px\" src=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/img_4571.jpeg\" alt=\"\"> <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/img_8229.jpeg?w=1024\" alt=\"\" class=\"wp-image-1000 size-full\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p>Gran, furu og lerk er de viktigste bartr\u00e6rne v\u00e5re. N\u00e5lene er egentlig blader. Formen, og evnen til \u00e5 kr\u00f8lle seg sammen, sikrer bladene mot utt\u00f8rking. Forskjell p\u00e5 gran- og furun\u00e5ler er som p\u00e5 bildet: grann\u00e5lene sitter enkeltvis p\u00e5 kvisten, furun\u00e5lene er koblet to og to i bladroten. Utenom gran- og furuartene kan vi finne barlind og hemlock. og busken einer\/brake. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Tr\u00e6r \u00e5 starte med<\/h3>\n\n\n\n<p>Noen arter finnes n\u00e6r sagt overalt.Om vi bestemmer oss for \u00e5 begynne med bj\u00f8rk, l\u00f8nn, rogn, gran og furu har vi &#8216;5 sikre&#8217;. Deretter ser vi p\u00e5 de lokale forholdene, og utvider med fem til. Velg for eksempel mellom: osp, selje,hassel, gr\u00e5or, svartor, alm, ask, lerk, b\u00f8k, hegg, lind, kristtorn, krossved. <\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/img_8218.jpeg?w=768\" alt=\"\" class=\"wp-image-984 size-full\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p>Rogn (raun) er en pionerart, som lett invaderer nye omr\u00e5der. Det er lett \u00e5 kjenne igjen rogn p\u00e5 de flikete bladene, gulhvite blomstene og r\u00f8de b\u00e6rene. En god art \u00e5 starte med, ogs\u00e5 fordi den finnes n\u00e6r sagt overalt, og er godt kjent. <img decoding=\"async\" class=\"wp-image-1010\" style=\"width: 150px\" src=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/img_4574.jpeg\" alt=\"\"><img decoding=\"async\" class=\"wp-image-995\" style=\"width: 400px\" src=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/img_8225.jpeg\" alt=\"\"><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/img_8220.jpeg?w=768\" alt=\"\" class=\"wp-image-987 size-full\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p>Bj\u00f8rk er blitt et nasjonaltre i Norge. Den hvite stammen og det velformete treet er ikke til \u00e5 ta feil av. Bj\u00f8rk vokser ogs\u00e5 over det meste av landet, og tar gjerne over nytt land. <img decoding=\"async\" class=\"wp-image-989\" style=\"width: 500px\" src=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/img_8221.jpeg\" alt=\"\"><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/img_8224.jpeg?w=768\" alt=\"\" class=\"wp-image-994 size-full\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p>Furu. N\u00e5letr\u00e6rne er nakenfr\u00f8ete &#8211; det vil si at fr\u00f8et ligger \u00e5pent bak kongleskjellene. Det er ikke fruktkj\u00f8tt eller b\u00e6r som opplagsn\u00e6ring eller lokkemat omkring fr\u00f8et som hos andre planter. Fr\u00f8et er likevel proteinrikt, og nam-nam for hakkepsetter og ekorn. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/img_8222-2.jpeg?w=768\" alt=\"\" class=\"wp-image-1003 size-full\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p>Hassel kan fremst\u00e5 som en busk, eller et litt st\u00f8rre tre. \u00c5r om annet finner vi hasseln\u00f8tter, gr\u00f8nne og umodne, p\u00e5 hasselen. For elever er det ofte overraskende at tr\u00e6rne har blomster. Hasselen er et fint eksempel \u00e5 vise: tidlig om v\u00e5ren, f\u00f8r bladene,  kommer de bittesm\u00e5, r\u00f8de hunnblomstene direkte p\u00e5 kvisten. De ble kalt &#8216;natavon&#8217; &#8211; h\u00e5p om n\u00f8tter. Hannblomstene er gule rakler, som p\u00e5 bj\u00f8rk. Hasselbladen ekan forveksles med or, men er myke og lodne.<img decoding=\"async\" class=\"wp-image-1005\" style=\"width: 200px\" src=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/img_8223-2.jpeg\" alt=\"\"><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/thorsheim.org\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/img_8238.jpeg?w=768\" alt=\"\" class=\"wp-image-1007 size-full\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p>Selje vokser gjerne i veikanter og p\u00e5 skrapmark &#8211; vi ser den overalt. Tr\u00e6rne blir store og vide. Selje er et av f\u00e5 treslag som er s\u00e6rbu &#8211; det vil si at han- og hunblomster sitter p\u00e5 hver sitt tre. Elevene vil kjenne blomsterstandene som &#8216;g\u00e5sunger&#8217; (hanblomster) og &#8216;pusekatter&#8217; (hunblomster). Blomstringen begynner tidlig om v\u00e5ren, og slejeblomstene er en viktig f\u00f8rste n\u00e6ringskilde for humlene. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Forslag til et observasjonsskjema, elevene samler 10 arter<\/h3>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-table\"><table><tbody><tr><td><strong>Art<\/strong><\/td><td><strong>Obervert, sted<\/strong><\/td><td><strong>Dato<\/strong><\/td><td><strong>Om treet<\/strong><\/td><\/tr><tr><td>Bj\u00f8rk<\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><\/tr><tr><td>Hassel<\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><\/tr><tr><td>L\u00f8nn<\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><\/tr><tr><td>Rogn<\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><\/tr><tr><td>Furu<\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><\/tr><tr><td>Gran<\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><\/tr><tr><td>Osp<\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><\/tr><tr><td>Eik<\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><\/tr><tr><td>Alm<\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><\/tr><tr><td>Ask<\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>L\u00e6re seg fem eller ti norske treslag er en god inngang til kunnskap om biologisk mangfold. Undervisningen kan organiseres p\u00e5 mange m\u00e5ter: felles ekskursjon, finne-selv, konkurranse, f\u00f8lge utvalgte tr\u00e6r gjennom \u00e5ret, fotoherbarium, eller registrering p\u00e5 milj\u00f8lr\u00e6e. Milj\u00f8l\u00e6re sine artskort er et god hjelpemiddel. Du kan sette sammen ditt eget utvalg fra &#8216;tr\u00e6r&#8217;-siden: Her har vi [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":967,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-959","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/959","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=959"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/959\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/967"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=959"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=959"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/thorsheim.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=959"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}