Læring og undervisning i naturen gir glede, kunnskap og ferdigheter til befolkningen. For samfunnet er det avgjørende viktig at vi har engasjement for naturgrunnlaget vårt.
Engasjement for naturen starter med egne opplevelser. Glede og mestring i naturen øker med formidling og veiledning. Vi blir glade av å oppleve fine sommerdager ved sjøen, vi synes det er stas å gå en lang fjelltur og få vidt utstyn. Det er fint å leke i snøen og gå på ski, se stjernehimmelen en klar kveld eller kjenne regnet sildre. 
Gleden og opplevelsen blir større om vi kjenner og forstår mer av det vi ser og opplever. Forskjellen på flo og fjære, kunnskapen om at tangartene står i en fast rekkefølge nedover, rurens levemåte – formidlet med entusiasme gir innsikt og kjennskap til artene større forståelse for naturen, og vilje til å ta hensyn til den. Når vi passerer tregrensen på fjellturen vår, er det interessant å ha en referanse til hva ‘tregrense’ er, hvilke treslag som kommer høyest, og hvordan vegetasjonen i høyfjellet endrer seg i vår tid.
Ser vi ut i universet opplever vi både tid og rom. Med elever kan vi begynne enkelt med å bygge forståelse og kunnskap. Lære stjernebilder, observere tider for solens bevegelse, følge månens faser, lage pappsolur – kjekke opplvelser vi kan være sammen om ute.
Natur
Naturen er bergarter og mineraler, småstein og fjell, planter og dyr, maur, biller og hestehov. Naturen er rennende vann, bakterier og virus, hvetekorn og beitende sauer. Naturen er maneter og småfisk, hval og sel. Naturen er vulkaner, tjern og bekker. Naturen er sopp, bregner og lyng. Naturen er i sjøen, på fjellet og i veikanten, i verdensrommet og i kroppen. Naturen er proteiner og celler, smådyr og alger. Vi ser den ikke alltid så klart, vårt urbane filter legger seg over vårt tusenårige samspill med naturgrunnlaget.
Dannelse
Voksne, ungdommer, barn og eldre – vi deler befolkningen inn i kunstige grupper. ‘Barndom’ er et påfunn fra opplysningstiden, ‘ungdom’ ble definert som en litt ubehagelig gruppe da rebell-filmene kom på 50-tallet. Pensjonister hadde vi ikke før på 60-tallet da levealderen økte.
I arbeidet for naturglede og naturkunnskap må vi ha hele befolkningen med. Barn synes, mener og opplever, de påvirkes og påvirker. Ungdom er en stor og viktig del av samfunnet – de deltar, de er meningsbærere og konsumenter. Voksenvaner og livsstil blir dannet, ungdommene går gjennom storsamfunnets utdanningssystem og forsterker egne og venners livsoppfatning. Voksne er ferdige med skoler og studier, samfunnet har ikke kontroll med informasjonen og meningsdanningen deres. Kunnskap, meninger, hverdagsoppfatninger, argument og påstander kommer strømmende gjennom medier, samtale og observasjon. Dannelse er en livslang prosess, og den skjer i sosiale fellesskap. Vi har alle en forpliktelse til å hjelpe hverandre – til større forståelse og respekt for naturen, vern om menneskerettighetene og ansvaret for en bærekraftig fremtid. Menneskene vil gjerne være lykkelige, gjøre det som er riktig, og følge eksempelet til andre. Derfor er det om å gjøre at vi vet hva som er riktig, er gode forbilder – og at vi tilbyr opplevelse og glede i det vi formidler.
Bildet er fra Universitetsmuseet i Tromsø, og viser den samme utsikten fra vinduet i et gardshus, tatt med 2 generasjoners mellomrom. Vi tar valg, både som nasjon, i demokratiske prosesser, og som enkeltperoner.
Undervisning
Aktiv læring, undervisning, utforsking, opplevelse, fellesskap og mestring på skolen er et stort, og styrt, element i dannelsen. Storsamfunnet gir retning og innhold til hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter det er ønsket at befolkningen skal ha. Poltiske føringer, lærerutdanning, læreplan og budsjetter gir føringer for innholdet i skolen. Læreren er elevenes direkte forbilde, og det enkeltelementet som betyr mest for elevenes dannelse.
Min påstand er at både politiske føringer, læreplanen og samfunnsutviklingen krever god, målrettet og positiv naturundervisning.
Fra barnehagealder skal elever leke, oppleve, eksperimentere, undersøke, lære og forstå i og om naturen. De skal undersøke, få veiledning og inspirasjon, utforske, eksperimentere og studere. Naturfagets disipliner – ofte delt inn i fysikk, kjemi og fysikk – gir oss muligheten til å forstå naturgrunnlaget og prosessene omkring oss. Faget gir oss verktøyene til å bruke, forbruke og misbruke naturen jorden. Det er viktigere enn noen gang å bruke forstand – fordi vi er mange mennesker på jorden, fordi ressursene brukes opp og fordi naturen er under et voldsomt press.
Den årlige hagefugltellingen har stor oppslutning. Gir slikt engasjement økt interesse for å ta vare på småfuglene, naturen og livsgrunnlaget vårt?
Eksempler og forslag
Noen eksempler på hvordan vi kan arbeide, og hva vi kan oppnå, ligger som valg her på nettsiden
Du finner også en side med forslag til litteratur og andre ressurser for god naturfagundervisning
Eksempler
Naturen i et skall
Naturundervisning kan være det enkleste; ta med et skall fra en albusnegl, eller et annet naturobjekt du har tilgang til, til hver elev. Skallet viser at dette er en snegl, de har ett skall, skjell har to koblete. Hvor og hvordan kan dette dyret leve? Hva lever det av? Hvordan kan det klare seg der det noen ganger blir stående på tørt land? Har dyret fiender, slik det tykke harde skallet kan tyde på?
Du er lærer, utdanner og forbilde
Eksempler
Naturundervisning kan være det enkleste; ta med et skall fra en albusnegl, eller et annet naturobjekt du har tilgang til, til hver elev. Skallet viser at dette er en snegl, de har ett skall, skjell har to koblete. Hvor og hvordan kan dette dyret leve? Hva lever det av? Hvordan kan det klare seg der det noen ganger blir stående på tørt land? Har dyret fiender, slik det tykke harde skallet kan tyde på?
Naturen rett utenfor døren
Ta elevgruppen med rett utenfor skolebygningen. Se på himmelen: hva slags skyer har vi? Ta et bilde og sammenlign med Miljølæres skyatlas. Hvilken retning kommer skyene fra? Er det regnskyer? Se på radaren på yr.no og sammenlign.
Like ved står et tre. Her ligger en hel pakke med realfagsundervisning, og et møte med naturen som livsgrunnlaget vårt. Still spørsmålet: ‘hvor stort areal har dette treet for fotosyntese?’ Kanskje må du forklare hvordan treet kan bygge seg opp til en diger organisme bar ved å stå der, og hvordan de grønne bladene henter inn all energien som trengs. Så myldrer det av ideer, forslag og utprøvinger mellom elevene. Hvordan telle bladene? Hvordan finne arealet av et blad, av et gjennomsnitt av bladene?
Elevens utforskning
Velg ut et naturområde dere kan nå på en enkel måte. La elevene bli kjent på stedet først. Be dem utforme egne forskningsspørsmål til en feltdag. Vær åpen når det gjelder ulike typer elevprodukter. De kan komme opp med forslag som ‘hvor gamle er trærne på stedet?’, ‘hvor dyp er myren’ ‘hvilke fugler holder til her?’ Eller kanskje ‘hvor stor andel av blomsterplantene har blå, hvite, gule eller røde kronblad?’ På forhånd må elevene utforme metode og praktisk tilnærming for undersøkelsen sin, og samle data til et produkt.
Kanskje kan noen av filmene eller tekstene på nettsiden være til inspirasjon.
Fellesskap
For å lykkes med naturundervisningen trenger du fellesskap – med elevene, kollegaene og ledelsen. På skolen kan dere bygge opp gode øvelser, undring, utforskning og opplevelser – om dere arbeider sammen og inspirerer hverandre. Læreplanen støtter dere. Naturfag har ikke allverdens med undervisningstimer, men forpliktelsen til å utdanne for bærekraft ligger til alle fag. Det er enklere og mer givende å bygge når dere har noe å bygge på. Bedre enn å vente på møter og fremtidsplaner er å starte, prøve ut, få noe til. Om du har noe bra, får du lettere til utvikling og samarbeid.
Ferdigheter
Det har vært en tradisjon for at uteundervisning og feltarbeid har vært en evig jakt på arter, og svar på spørsmålet ‘hva heter denne?’. Målsettingen med naturundervisningn er dannelse – at befolkningen skal kjenne naturen, ha respekt for den og glede av å oppleve natur. Artskunnskap er riktig og nødvendig, men ikke målet, og ikke avgjørende. Skoleaktivitetene skal gi opplevelse, glede, kunnskap og ferdigheter. Vi har gode verktøy for læring ute, og vi har gode metoder for å gi elevene mestring, nytte, fellesskap og glede gjennom naturundervisningen. Når vi gir elevene ferdigheter til å orientere seg og forstå naturen, er de uendelig mye bedre i stand til å ta riktige avgjørelser, enn om vi forteller dem at ‘dèt heter hestehov, og dèt er en linerle’. Bruk artskort fra Miljølære, appen Artsorakel, de interaktive nettstedene, plansjer og feltbøker – og la først og fremst elevene undre seg, oppleve og utforske.
Leave a Reply