Store Løholmen

Utforskende feltarbeid

Store Løholmen
Beskrivelse av et utforskende feltarbeid i fjæra

Hvordan formulere spørsmål og metode til utforsking i fjæra?

Fjæresonen
Avstanden mellom flo og fjære er omtrent 1 meter her. Ut fra dette kan vi definere hvor grunnen er dekket av vann hele døgnet, eller et antall timer mellom flo og fjære. Nettsiden tidevann.no forteller hvor høyt og lavt vannet står på valgt dato og klokkeslett. Over og under flo- og fjæremålet er livsmiljøet, flora og fauna tydelig påvirket av bølgeslag, salt og lys.
Løholmen har en realtivt lun sør- og østside,, der det et rullesteinsfjære, nokså grunn sørover. På vest- og nordsiden er det brattere, og mye mer eksponert for vind og bølger i Raunefjorden.

Sonering
er en tydelig og praktisk første aktivitet i fjæra. Vi kan nøye oss med den ene meteren mellom flo og fjære, eller starte lenger oppe og gå litt nedfor nipp fjære.
Legg gjerne ut et tau, og kartlegg vegetasjon og fauna stegvis oppover. Utforskingen er tosidig; hva finnes i hver sone, og hvordan er sammenhengen mellom livsmiljøet i denne sonen og organismene som lever der? Se for eksempel på tangartene, og på sneglene. Noen lever stort sett på tørt land, andre er under vann nesten hele døgnet. Hva er tilpasningen?

En kort video laget med en gopro på et teleskopskaft, viser sonering på det eksponerte berget vest på en liten holme:

Under: elevene har tatt bilder og satt ammen en modell av soneringen på undersøkt lokalitet.

Eksponering
er en klart bestemmende faktor i fortutsetningene for å klare seg på et levested. Vi ser straks at utvalg og forekomst av organismer er ulikt på steder med lav og høy eksponering mot vær og vind, lys og nedbør. På Løholmen kan vi sammenligne to biotoper med ulik grad av eksponering, gjerne med utgangspunkt i soneringen i forrige avsnitt.

Tilpasningen
til livsmiljøet må være ekstremt spesialisert – og kanskje tydelig for oss – på det barskeste stedet det går an å overleve. Tilpasning handler om å skaffe seg næring, overleve lenge nok til å reprodusere, og gjøre akkurat det – formere seg og bringe arten videre.
For hver organisme kan vi undersøke om vi kan observere tegn til slike tilpasninger. Hvordan klarer de seg her, som bølgene slår, det blir tørt og vått, vinden herjer og isen noen ganger skurer? Hva er næringstilgangen, hvordan puster de, hvordan kan de få dannet zygoter, hvordan klarer yngelen seg, hvordan unngår de å bli spist? Vi observerer det ytre, eventuell bevegelse, adferd, lyd eller det taktile. Slutninger om tilpasning må følge av observasjoner og forkunnskap, eventuelt undersøkelser og eksperimenter som kan understøtte antagelsene våre.

Sammenhenger
Organismene i fjæra står i sammenheng med hverandre, og med de fysiske betingelsene i livsmiljøet. På lignende måte som vi undersøker tilpasninger, kan vi se etter sammenhenger og avhengighet. Noen lever på hverandre, en tangart lever bare i en smal sone, marebeken går høyt opp noen steder og finnes ikke andre steder. Det kryr av dyr overalt i stein- og sandfjærene – hva lever de av?

Undersøkelser
Etter kartlegging og observasjon, utforsking og diskusjon er elevene kanskje klare for å utforme sine egne problemstillinger og forskningsspørsmål i det spennende og tøffe livsmiljøet mellom hav og land. Metode, mulighet og resultatvisning er nøkkelord for elevens eget forskningsprogram i fjæra.

Sidene om ‘inetraktivt naturfag’ og ‘ein dag i fjæra’ kan utvide perspektivet på feltarbeidet: