Måleinstrumenter og sensorer kan gi nye dimensjoner til feltarbeidet. Elevene får tallfestete data, og mer presis informasjon å arbeide videre med. Måleserier og tall i observasjonene kan gi økt innsikt i økologiske sammenhenger, og en bedre forståelse for naturgrunnlaget vi undersøker. Bildet øverst viser en vindmåler, et anemometer, plassert på et åpent svaberg. Vindobservasjonene varierer fra 1,4 m/s til 9.0 m/s, i løpet av 10 minutter. Når vi til vanlig leser meldinger om vindstyrke, finner vi 10-minutters gjennomsnittsverdier. Nå reiser det seg noen spørsmål; hvilken måling skal vi legge vekt på -gjennomsnitt, median, max-min? Vi kan også se på sjøen, og avgjøre om verdiene våre korresponderer med bølgehøyde og kjennetegn etter Beauforts vindskala.
Bildet under viser et UV-meter. Energi-innstråling vil si oss noe om vekstvilkår, og om værforholdene. En vanlig lysmåler vi vise, eventuelt også logge, synlig lys. UV-meteret viser ultrafiolett stråling, som er mer energirik og klassifiseres i Uv-skalaen. Målingene kan vi sammenligne med UV-stasjonene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, dsa.no, eller UV-varselet på yr.no, der velger du sted, og så ‘i nærheten’.
Livsvilkår i et økosystem
Tabellen under viser målinger i Botanisk hage på Milde utenfor Bergen, på en lettskyet sommerdag. Målingen er utført med en Pasco værstasjon, som logger flere parametre samtidig. Vi har valgt å måle temperatur, fuktighet og innstrålt effekt av sollyset. Tanken er at disse faktorene har betydning for plantenes livsvilkår. Vi regner med å finne forskjellige plantegrupper der vilkårene avviker mye fra hverandre. Botanisk hage er anlagt med tydelige soner og vokseplasser. En bekk, Vågelva, renner gjennom, med typisk kantvegetasjon. En stor haug gir lys- og skyggeside, og en fjellhage er anlagt i en sørvendt bergvegg. Du kan scrolle i dokumentet ved å klikke i ruten.
Fuktiget er målt både som relativ og absolutt fuktighet. Begge parametrene er tatt med, fordi vi venter at den relative fuktigheten kan variere dersom det er temperaturavvik mellom stedene. Relativ fuktighet forteller hvor mange prosent av metning det er i luften, når 100% er duggpunktet. Innstrålt energi er målt som Watt per kvadratmeter. Rundt 800 er det maksimale vi kan vente oss på våre kanter. Når vi ser høyere verdier enn dette, er det som regel på grunn av tilbakestråling fra et tynt skydekke, slik vi hadde denne julidagen.
En liten video om hvordan du laster ned programvare og bruker loggeren finner du her:
Drøfting
Dataene vi har samlet, egner seg til en diskusjon. Vi ser at temperaturen varierer lite. Luffuktigheten er også ganske stabil. Som ventet, er den relative fuktigheten noe lavere der temperaturen, og dermed duggpunktet, er høyere.
Størst variasjon er det i innstrålt energi. I svarte skogen langs bekken er vi nede i 10 og 30, mot 7-800 på de beste plassene. Ikke uten grunn har gartnerne satt vinranker mot en solsvidd steinmur, og store prydplanter på sørsiden av haugen som er heller mosegrodd på den fuktige nordsiden. Lys, energi til fotosyntesen, ser altså ut til å være en knapphetsfaktor noen steder, men i overflod tilgjengelig der det er åpent og sydvendt. Tid på dagen vil åpenbart bety noe for lystilgangen. Vi observerer at det likevel er grønt på de skyggefulle stedene – plantedekket er bare annerledes. Kortvokste moser, bregner og kråkeføtter dominerer.
Vi brukte en datalogger til registreringene. Termometer, hygrometer og en lysmåler ville gjort samme nytten. Det er godt mulig at andre parametre er vel så interssante som de vi valgte – her er det rom for gode diskusjoner år eleven skal planlegge sine egne utforskinger.
Historien om en stein
En variant som er helt fri for digitale instrumenter finner du i filen under; ‘Historien om en stein’
Film og foto
Med et undervannskamera eller en ROV åpner det seg en ny verden.
GOPRO
De første to filmene er tatt opp med et goprokamera. Vi har god erfaring med å stroppe kameraet til et teleskop-skaft, og føre det sakte gjennom vannet. Du får et helt annet inntrykk av tang, tare og livet i sonen under fjæremålet. Elevene kan også sette kameraet opp stasjonært, og følge med på hva for eksempel strandkrabbbene foretar seg
ROV
Undervannsdroner, eller ROV, er blitt billigere og mer tilgjengelig. Med denne når du større dyp, og kan undersøke bunnen de fleste steder. Vi har brukt en Blueye, som er robust og avansert, men litt kostbar. Du følger med på filmingen i en app, og kan også dele strømmen.
Timelapse
Med et kamera, eller som vi har brukt, stillbilder tatt med en app på telefonen, kan du sette sammen en timelapse. Denne filmen viser spiring i veksthus over etpar måneder våren 2019.
Strømming fra overvåkings- eller viltkamera.
Siden som viser strømmende video fra en fuglekasse, er laget med et overvåkingskamera med nettverkstilknytning. Prosjektet er basert på en tidligere fuglekasse der det var et enkelt analogt kamera som ble brukt. Som hovedregel er det ikke kvaliteten på kameraet det kommer an på. Et kamera som fungerer i mørke kan være lurt. En fordel med et kamera på kablet nettverk, er at det bare trengs en kabel, og at det fungerer på en forutsigbar måte.
Leave a Reply