Utforske plantenes reproduksjon
Forslaget her er å la elevene være med på å utforske og kartlegge blomsterplantenes formerings-syklus. Mye god undervisning om biologisk mangfold, økologi og naturglede kan knyttes til aktivitetene
Vi kan starte med det helt grunnleggende: plantenes reproduksjon har to faser. I den første, om våren, skjer befruktningen. Pollenspredningen er kjent for alle – det er plantenes sædceller som spres bokstavelig talt for alle vinder -eller med insektenes hjelp. Etter befruktningen utvikles plantefosteret – frøet. Om høsten setter de stedfaste planeten i gang de mest utspekulerte strategier for å få spredd frøene sine – gjerne langt vekk, og aller helst med garantert gode forhold for spiring. 
Blomst og blomsterdeler
Blomstringen er første fase. Planten danner sine formeringsorganer; pollenbærere og fruktknute med griffel og arr. Den spennende historien er hvordan pollenet finner veien til arret – det vi kaller pollinering. Seljen er svært tidlig ute, og blomstene er godt kjent for elevene, som ‘gåsunger’ og ‘pusekatter’ Mer overraskende er det at ‘gåsungene’ er hannblomstene, og de grå pusene er hunnblomster. Seljen er særbu, ett tre er han eller hun. Har andre trær også blomster? Rart! Vi kan gå ut med elevene en vårdag og finne de røde små blomstene på bar kvist hos hasselen – ‘natavon’, og tlsvarende hanblomster som rakler. Ta inn bjørk- og hasselkvister, sett dem i vann i et varmt rom og blomstene springer ut. Etter hvert følger busker og lyng, urter og gras etter.
En fin arbeidsmåte med elevene er å hente inn, eller gjerne kjøpe inn, ulike blomsterplanter. La elevene finne pollenbærer, pollenknapp, og identifisere pollenet. Neste er å finne arr, griffel og fruktemne, i blomsterbunnen. Bruk skalpell, nål og lupe. Måle, tegne og fotografere er god dokumentasjon, og for sammenligning mellom artene. Spørsmålet til elevene er; kan vi finne ut noe om hvordan pollenspredning og pollinering skjer hos artene vi ser på, ut fra observasjonene?
Løvetannblomsten er egentlig en kurv, med mange blomster. Ytterst er det randkroner.Det vi oppfatter som kronblad, er fem sammenvokste kronblad. I midten ser vi rørkroner, også de med arr og griffel. Spennende å finne frem i!
Frø og frukt
Bestøvning, pollinering, skjer som regel om våren. I løpet av sommeren dannes frø, og frukt. Frøet sitter alltid inne i frukten. Vi blir fort enige om frukter, nøtter og bær vi kjenner som frøbærere – eple, rognebær, blåbær, moreller, plommer. Med frukter og bær foran oss kan vi spekulere på spredningsstrategiene.
Etter en fin feltøkt med innsamling av frukter og bær – og planter vi kanskje ikke alltid ser på som blomsterplanter med frukt- er det lagt opp til nærmere utforskning av spredningsøkologien. Massevis av små lette frø tyder på vindspredning, ett enkelt frø inne i en kjøttfull frukt tyder på bli-spist-strategi. Eller som orrekonglen i avsnittet under – satse på kroker utenpå frukten, for å bli dradd med pelsdyr et stykke unna morplanten.
Eikenøttene er fine eksempler. Under treet kan vi av og til finne spirende nøtter – og se at frøbladene er helt ulike eikebladene vi ser på treet. Tilsvarende gjelder for de fleste trær -lønn er et svært godt eksempel, siden vi ofte finner arten på skolens område. Under et oretre som spirer fra nøtten i en orrekongle. 
Geitramsen er en pedagogisk innrettet plante i veikanten. Den har gjerne knopper aller øverst, blomster lenger ned, og så ferdige frøkapsler nedover stengelen. Alt-i-ett, samtidig, fin til planteanatomi-undervisning når skolen starter om høsten.
Men – hva så med plantene som ikke har blomster? Vi har overrasket elevene med å vise at trær og busker har blomster, men nå ser vi på bregner, sneller og kråkeføtter. Hvordan ordner de formeringen, når de ikke setter blomst, ikke har pollen eller frø? Se gen post om disse plantene her.
Leave a Reply