Fenologikalenderen

Fenologi er læren om årstidsvariasjoner i naturen. Med en fenologikalender på veggen oppmuntrer du til observasjon, deling og naturkunnskap. Det aller enkleste – og kanskje beste – er en plakat på veggen. Til å begynne med, i august (eller januar), går vi ut sammen og finner status i naturen. Vi ser at røsslyngen blomstrer, det er kommet røde bær på rognetreet, tjeld og ærfugl er på sjøen, og mjølbærene er røde.
Fenologikalenderen blir fyldig disse sensommerdagene:

Utover høsten blir det færre fuglearter å se, trær og busker – men ikke alle! – står med nakne greiner, maurene kryper under jorden, vi ser hjortespor i nysnøen og lønnetre-propellene svirrer ned på bakken.
Straks vi ser de første vårtegnene tar iveren etter å følge med seg opp. I tillegg til vår egen fenologikalender – som nå fyller halve bakveggen i klasserommet – registrerer vi på nettsiden ‘Når kommer våren’ fra Miljølære. Eleven opplever å være med på noe større, og er spente på hvem som ser linerlen først, og når bjørken får sine lysegrønne blader rundt i landet.
Før vi tar ned den enkle papirkalenderen i juni, tar vi bilde av den, eller digitaliserer observasjonene. Neste skoleår kan vi følge med og sammenligne. Er alt like tidlig? Er det noe som mangler? Ser vi nye arter i år?

Vårmånedene kan være en fin tid for å starte arbeidet med fenolgikalenderen. Det skjer mye i naturen, observasjonene er mange og tydleige. Bregnene ruller ut sine bispestaver – et vårtegn å følge med på! Mer om bregner og andre blomsterløse planter finner du påp denne siden.

Dette enkle arbeidet skaper samhold, skjerper nysgjerrighet og gir motivasjon til å lære om naturen. Det er ulikt hvor ivrige elevene er. Uansett gir vi naturen oppmerksomhet, og gir kunnskap som vil følge ungdommene videre. Om du først har fått se og vite at trærne danner bladknopper om høsten, at bjørkens rakler er blomstringen og at enkelte svarttroster strever seg gjennom vinteren hos oss, vil du være mer oppmerksom på naturen, artene og skiftingene.