Norske trær

Her har vi brukt arstkort-siden på miljølære til å lage et utvalg med 9 vanlige tre-arter. Du kan også laste ned 18 utvalgte artskort med trær i pdf-en nedenfor, Elevene kan få kortene, og et oppdrag, et skjema, eller en elevkode til registrering, eller på annnen måte bli engasjert i å finne trærne i naturen. Om de får med seg laminerte kort blir det enkelt å identifisere artene. Appene artsorkel og ‘treslag i Norge’ vil også gi sikre svar på art.

Bladet er fremste kjennetegn på lauvtrær. Dette er platanlønn, en fremmedart som sprer seg mye. Det finnes også andre arter av lønn, slik det finnes flere gran-/bjørk/eik-osv-arter. For elevenes beggyneropplæring er gruppenen ‘lønn’, ‘bjørk’ mer enn greit nok. Lønnetreet har flere kjennetegn, som den lyse glatta barken, og de velkjente ‘helikoptrene’ som er fruktene til treet, innrettet på å spre frø litt vekk fra morplanten.

Gran, furu og lerk er de viktigste bartrærne våre. Nålene er egentlig blader. Formen, og evnen til å krølle seg sammen, sikrer bladene mot uttørking. Forskjell på gran- og furunåler er som på bildet: grannålene sitter enkeltvis på kvisten, furunålene er koblet to og to i bladroten. Utenom gran- og furuartene kan vi finne barlind og hemlock. og busken einer/brake.

Rogn (raun) er en pionerart, som lett invaderer nye områder. Det er lett å kjenne igjen rogn på de flikete bladene, gulhvite blomstene og røde bærene. En god art å starte med, også fordi den finnes nær sagt overalt, og er godt kjent.

Bjørk er blitt et nasjonaltre i Norge. Den hvite stammen og det velformete treet er ikke til å ta feil av. Bjørk vokser også over det meste av landet, og tar gjerne over nytt land.

Furu. Nåletrærne er nakenfrøete – det vil si at frøet ligger åpent bak kongleskjellene. Det er ikke fruktkjøtt eller bær som opplagsnæring eller lokkemat omkring frøet som hos andre planter. Frøet er likevel proteinrikt, og nam-nam for hakkepsetter og ekorn.

Hassel kan fremstå som en busk, eller et litt større tre. År om annet finner vi hasselnøtter, grønne og umodne, på hasselen. For elever er det ofte overraskende at trærne har blomster. Hasselen er et fint eksempel å vise: tidlig om våren, før bladene, kommer de bittesmå, røde hunnblomstene direkte på kvisten. De ble kalt ‘natavon’ – håp om nøtter. Hannblomstene er gule rakler, som på bjørk. Hasselbladen ekan forveksles med or, men er myke og lodne.

Selje vokser gjerne i veikanter og på skrapmark – vi ser den overalt. Trærne blir store og vide. Selje er et av få treslag som er særbu – det vil si at han- og hunblomster sitter på hver sitt tre. Elevene vil kjenne blomsterstandene som ‘gåsunger’ (hanblomster) og ‘pusekatter’ (hunblomster). Blomstringen begynner tidlig om våren, og slejeblomstene er en viktig første næringskilde for humlene.