Start skoleåret med feltundervisning og naturglede
Naturen lever i høstmånedene. Plantene er på sitt kraftigste, fugler og smådyr yrer og været skifter. Mye spennende å oppleve og lære av for en skoleklasse. En tur rundt skoleområdet en halvtime, en ekskursjon til bekken eller utforsking av ‘vårt naturområde’ gir erfaringer, opplevelser og samhandling å bygge på resten av skoleåret.
Høstplanter
Noen plantearter er sikre slagere på en vandring nær skolen. De har blomstringstiden sin nå, og gir oss god anledning til å følge med på utviklingen. Landøyde heter på latin Jakobea. Den blomstrer til jakobsmess (norsk primstavnavn på denne dagen er Jakob Våthatt), 27. juli. Den store grove planten med de gule blomstene er lett å kjenne, og den står gjerne i veikanten. Planten er giftig, og det drives aktivt arbeid for å fjren den fra jordburksområder
Like store, men gjerne litt mer sympatisk, er revebjellene, som er kjent fra den medisinske bruken. Geitrams har mye samme økologiske nisje. Den vokser gjerne fram der det har vært hugget eller brent – på engelsk heter denne planten ‘fireweed’. Det står mer om geitrams på siden ‘frukter og frø’.
Miljølære har forslag til artskort for en enkel tur rundt skolen. Her er samlet arter som er vanlig å finne ved bebyggelse. Du kan velge ut noen kort etter hva du vet finnes ved skolen din på denne tiden, eller velge å dele ut alle og la elevene undersøke hva dere har på stedet. Under kan du laste ned en pdf med 18 arter som er særlig aktuelle å finne eller se i august/september. Med et utvalg artskort kan du gi elevgrupper spennende oppdrag,alt etter alder og forkunnskaper. Finne arter som blomster, finne frukter og frø, kartlegge aktiviteten til smådyrene, finne status på trær…
Følg forandringene
Et spennende foretak er å følge årstidsenndringene, hos én eller flere planter, i fuglenes atferd eller på et naturareal.Det enkleste, og kanskje mest givende, er at en eleven eller elevgruppe ser seg ut et tre. Ved skolestart er bladene grønne, men falmer kanskje litt allerede. Blomstene er i ferd med å omdannes til frukter – endringene er i gang. Se gjerne også siden ‘Fenologikalenderen’
Ulike treslag – ulik prosess
Om eleven følger ulike treslag, oppstår muligheten for å sammenligne. Lønn har andre frukter enn hassel og rogn. Oretrærne får ikke gule og røde blader. Trær som står gunstig til feller bladene senere enn de vindutsatte. Fruktene sprees på ulik måte – noen arter er mye besøkt av fugl, andre satser på vind og gravitasjon for spredning. Etter bladfellingen har vi bark, bygning og fasong som kjennetegn på trærne. Under en timelapse fra Beagle-programmet, den viser et tre gjennom et helt år på 127 sekunder, produsert av Sindre Skrede.
Frukter og frø
er et naturlig og mangesidig tema til uteundervisning om høsten. Ut fra plantenes frukter kan vi lese mye om tilpasning og strategi for frøspredningen. En egen side har flere forslag til arbeidsmåter med frukter og frø.
Jakten på fremmede arter
gir ekskursjonen nytt meningsinnhold. Det er viktig å kartlegge spredningen av uønskete arter i Norge. Her får elevene anledning til å være med på en registrering som gjør arbeidet til noe mer enn en skoleoppgave. Aktiviteten ‘Fremmede arter’ på Miljølære har faktaark om artene, veileder og registreringsside. Registrerte observasjoner blir eksportert til Artsdatabanken,der de blir tilgjengelig for forskere og fagmiljøer. 
Røsslyng
var yndlingsblomsten til Ole Bull, den berømte fiolinisten med eventyrslottet på Lysøen utenfor Bergen. Ole Bull døde 17. august 1880, og fremdeles blir det hentet inn ny røsslyng til villaen på denne dagen – blomstringen er som regel på høyden akkurat nå. Andre lyngarter har gjerne produsert bærene sine nå -vi finner ofte mjølbær, tyttebær, blåbær, blokkebær og skrubbær. En egen side omhandler de tre vakre lyngartene røsslyng, klokkelyng og purpurlyng.
Leave a Reply