Tilgang til natur er avgjørende viktig for planter, dyr og mennesker. Fotosyntesen trenger areal, insekter og fugler må ha steder å stoppe, hvile og spise – også i byen, ville dyr trenger skjulesteder og matforråd, buskap må ha beiteareal. Samtidig er naturen under et voldsomt press, de grønne og naturskapte arealene skrumper stadig inn, artene forsvinner og verden blir et kunstig kulturlandskap med store områder lagt under asfalt og betong.
Aktiviteten som blir foreslått her, retter oppmerksomhet på arealbruk, tilgjengelig natur og artsmangfold. Elevene undersøker hvilke grønne eller blå områder som finnes innenfor 500 meter fra skolen. Det går an å gå videre, med å undersøke bruken i dag, og foreslå en utvikling av områdene – fra plenørken til jungel, eller fra henslengte handlevogner til trivelig naturområde med plass for barn, småfugl og meitemark.
Under finner du en prinsippskisse, med en sirkel omkring grendeskolen i en tenkt bygd/by i Norge. Du finner også to filer, med forslag til enkle eller mer avanserte arbeider med naturearealer nær skolen. Det er mange måter å arbeide på for undersøke og beskrive et naturområde. Et viktig element er at eleven selv er med på å utarbeide kriterier, og legge opp startegien for undersøkelsene sine. Skal vi måle opp arealer, finne ut noe om bruken, kartlegge arter som vokser der, se på vannløp, observere smådyr og fugler – finne historien til stedet, se etter gamle bilder og andre kilder, – eller kanskje konsenterre oss om muligheten for den fremtidige bruken, til undervisning og artsmangfold.
Et kirsebærtre i en liten beplantning midt i byen. Tilsynelatende ubetydelig som naturområde. Ser vi etter, er det likevel verdier med treet og buskene rundt. Vi er på en skjermet plass midt i Bergen sentrum, uten trafikk eller annen uro. Det er noen hundre meter til neste grønne område. Her i buskene kan insekter og fugler ha en hvileplass på sin ferd gjennom byen. Bier, humler og blomsterfluer får glede av blomstringen om våren. Om vi, menneskene, går inn på plassen, får vi et pusterom fra støy og påtrengende kjøpepress, og kan hvile øynene på et lite stykke natur.
Grønne flekker i sentrum er gjerne reminenser av gardsbruk, som kanskje var i hevd frem til for to generasjoner siden. Universitetsmuseet i Tromsø har stilt ut disse to fotografiene, med utsikt fra det samme vinduet med et slikt tidsspenn. Tankevekkende!
Siden ‘vår verden’ har det historiske perspektivet som hovedtema. Studier av nærområdet vårt gjennom hundre år kan gi god innsikt i naturgrunnlag, arealbruk og verdiskaping. 
Leave a Reply