Skjermbilde fra NVE sin nettside. Lenke
Første, fremste og viktigste tilpasning til klimaendring og ekstremvær er å hindre klimaendring. Det som allerede er i gang, må vi tilpasse oss. Matforsyning, infrastruktur, samfunnet og dagliglivet er truet. Problemstillingene kan vi ta direkte inn i klasserommet – eller rettere; ekstremvær og klimatilpasning skal vi ta opp og arbeide med sammen med elevene. Tegningen over er et forslag til start. Vi kan rable på den, og stille en rekke spørsmål til diskusjon:
| Hvilke værhendelser kan true dette samfunnet? | (styrtregn, vind, lynnedslag, havnivåstigning, tørke, varme, frost…) |
| Hva kan skje, hvilke naturhendelser kan oppstå? | Ras, flom… |
| Hvilke følger kan hendelsen få? | Strømbrudd, stengt vei, evakuering, ødeleggelser av… |
| Hva kunne vært gjort for å hindre naturhendelsene? | |
| Hva kan vi gjøre for å begrense skader om det likevel inntreffer ras, flom og annet? | |
| Hvem, hvilke instanser og personer er involverte og ansvarlige i forbygging, skadebegrensning og reparasjon? |
Ekstremværet er nært oss, i mediebildet, lokalsamfunnet og hverdagen. Undervisningen må være positiv og fremtidsrettet: vi kan håndtere værhendelsene, og vi kan begrense den globale oppvarmingen. Tre faktorer er viktige å ha med seg: 1-Været er virkelig her, dette er ikke en skoleoppgave på papir. 2-Skolelever er også deltakere i demokratiet og samfunnet, du kan delta og bidra om du er 12, 21 eller 70 år. 3-Kunnskap er den viktigste innsatsfaktoren. Under kan du laste ned tegningen om du ønsker, og en artikkel med mer informasjon om ressurser, og forslag til undervisningen Under nedlastingsvinduene igjen finner du kilder og ressurser for undervisning om klimafarer.
Kartbaserte kilder
er godt egnet i undervisningen. Sanntidskart, kart over utsatte områder og kart med fremskriving kan zoomes ned til kommunen eller eget lokalområde.
Noen kilder:
Du kommer til dennre nettsiden. Under fanen ‘naturfare’ kan du velge kart over flom- og skredutsatte områder. Under har vi brukt Eidfjord som eksempel.
Faresonekartet for flom i Eidfjord viser hvor NVe har vurdert faren for 200-års flom. Sommeren 2023 har vist at både 200- og 500-årsflom langt fra er usannsynlig. Om vi zoomer inn på sentrum i nedre Eidfjord, ser vi kartet under med grenser for 200-årsflom, lavpunkt og utsatte områder. ‘Flom’ er ulike fenomener i flatbygdene på Østlandet og i bratte Vestlandskommuner. I øst blir et oversvømte jorder og kjellere – i vest blir det skadeflom som river med seg hus og veier.
Det meste av elvebredden i øst, med boligen elangs Elvavegen, vil bli oversvømt eller revet med av flommen. Kjerøyna er utsatt, og Gamlenausta kan bli tatt av stormflo og høy vannstand. Som så mange steder vil campingplassen ved Simadalsvegen være utsatt, og den nye druiskaien framfor hotellet ved Ostangen kommer under vann. Med elevene kan det være meningsfullt å ha en befaring på stedene, dokumentere og tenke omkring beredskap, flomvern og skadebegrensing. Kanskje vil en ansvarlig fra kommunen være med, orientere og ta i mot elevenes innspill.
Går vi videre i kartmaterialet kan vi skru på kartlaget ‘skredi bratt terreng’. Her er Eidfjord utsatt, både Øvre og Nedre, og området rundt trafostasjonen nederst i Simadalen. Folk i området er selvsagt klar over rasfaren, og vi ser at det ikke er bygget mye i de mest utsatte sonene.
NVe sine kartlegginger er laget til veiledning for kommunalt planarbeid. Det er ikke nødvendig å skremme elevene eller befolkningen ellers.Tvert i mot er det nyttig med kunnskap, og en diskusjon om hvilke tiltak den enkelte husstand – og kommune – kan gjøre.
Under fanen ‘kart’ hos NVE finner vi flere muligheter. Her kan vi skru av og påflomsoner for 20-50-200-500 og 100-årshendelser, og vi kan skifte kart lag for eksempel til flyfoto. Her har vi flyttet oss til Øvre Eidfjord, og kan identifisere hus, områder og marker som vil bli rammet av en 200-årsflom.
Kartverket har store kartressurser som er nyttige i undervisningen. Senorge.no, norgeskart.no og sehavniva.no gir detaljeret visninger. Her har vi brukt havnivå-kartet for å vise hvordan indre havn i Stavanger vil bli i 2090, med stormflo. Stavanger kommune har tatt konsekvensen av femskrivningene, og iverksatt flomvern og beredskap.
DSB, Direktoratet for Samfunnsikkerhet og Beredskap, har kart med risikovurdering. Her har vi skrudd på både flom, rasfare og stormflo for Bergensområdet – og ser at det er nok å ta av. Vær også oppmerskom på at yr.no og met.no har mye mer enn værvarsel – du finner statistikk tilbake, prognosekart og diagrammer med sannsynlig værutvikling.
Elevene kan arbeide i nærområdet med risikoanalyse og beredskap. En ekskursjon til bekker, strandsone og infrastruktur vil sete tanken i sving, og gi grunnlag for diskusjoner og forslag når vi er tilbake på skolen. Eksempel: Det viser seg at plutselige flommer ofte skyldes at bekker er demmet opp av kvist og kvas -til dammen brister og alt vannet kommer nedover på en gang. Er det en idé å rydde krattet langs bekken, sørge for større utløp og eventuelt sette på en rist? Trær som truer veier og kraftlinjer kan vi dokumentere og anbefale felt, stier som erfaringsmessig blir bekker når det styrtregner kan dreneres. Om vi skal tenke flomberedskap, har vi ikke så mange valg. Se for deg at du har et kar som fylles ovenfra, med utløp under
Om du vil redusere vannstanden, har du tre muligheter: Stanse tilførselen, øke utløpet eller sette inn en buffer.
Det er vanskelig å stoppe regnet. Vi må altså se oss om etter mulgihet for å lede vannet vekk, eller la det regne i en myr slik at flomtoppen ikke så blir så voldsom og plutselig. Myrene våre graver vi opp og bygger på i enormt tempo, så den løsningen er som regel vekk. I stor grad har vi også lagt bekker i rør eller støpte kanaler, som tar unna lite vann.
Når vi ser oss om i byen, eller går til bekken opp i utmarken, må vi tenke overflatevann. Hva kan vi foreslå for å unngå katastrofene vi har sett sommeren 2023, og på Vestlandet i 2014? Byens tak kan være grønne, og fungere som buffer. Bekkeløp kan åpnes opp, og ha plass til å ta unna ekstra vannmengder. Gateløpene kan ha høye fortauskanter og fungere som dreneringsløp – hvis det ellers er akseptabelt. Plassen kan helle mot sjø, slik Torvalmenningen i Bergen gjør på bildet.
Bekkene i fjellsiden kan bli farlige fossefall. Skoleklassen er på befaring sammen med kommunens representanter; hva er planlagt her? Hva er risikomomentene? Kratt langs bredden, trange passasjer, nye løp som kan oppst for eksempel i veier og stier, bygninger tett ved – har vi gode forslag vi kan diskutere?
Historien om ekstremværhendelser er viktig informasjon. Vi kan lære av tidligere skogbranner, flommer og stormfloer, orkaner og ras. Hvor skjedde hendelsene, hvilke forhold utløste dem og hvordan ble de håndtert. Bildet viser en truende skogbrann i 2011. Etter den tid er en del skog hugget – men tilsvarende krafttskog, gras og brake grodd til, med enda større brannfare. Vanskjøtselen av norsk utmark er en dårlig idé, også i naturfare-sammenheng.
Miljølære har aktiviteten ‘Ekstremvær og naturfarer’. Her registrerer elever og andre værhendelser i nåtid og fortid, fra hele Norden. Det er også skjema for intervju med folk om beredskap for ekstremvær. Elevene kan sammenligne sine intervjuer med 1500 tilsvarende fra 5 land, og lære mye om både folks tanker om temaet, og statistikkføring. Hendelsene som er regsitrert spenner fra ekstremvind på Grønland, til nedbørskatastrofer i Norge og Finland, jordskjelv i Danmark – og 150 andre.
Du finner aktiviteten ved å klikke på bildet, eller i denne linjen.https://www.miljolare.no/aktiviteter/klima/ekstremver/
En påminning til slutt
Ekstermvær og naturfarer er ikke bare oversvømmelse og skadeflom, selv om det er slike som har tatt oppmerksomheten i 2023. Monumentet her er til minne om Titranulykken i 1899, da 140 fiskere fra det lille stedet på Frøya omkom i en polar storm. Etter styrtregnet spør vi: hvorfor hadde vi ikke bedre beredskap? Hadde ingen tenkt på dette? Så hva med orkan, tørke, lyngbrann, snøskred, tsunamier i fjordene? Visst har vi beredskap, men her er mange detaljer å vurdere i nærmiljøet.
Leave a Reply