Enkle tegninger kan styrke undervisningen både for deg som lærer, og for elevene. Nedover på siden prøver vi å bruke teknikkene som blir foreslått – altså tegne oss gjennom forslagene til bruk i naturundervisningen, planleggingen, diskusjoner og elevprodukt.
Tegning av fenomener og prosesser
En svært enkel skisse gir oss muligheter for å diskutere predasjon. Om nå dyret til venstre er jegeren, en predator, og den små til høyre er byttedyret – hva kan vi lese ut av, og inn i, tegningen? Her kan vi tenke på egenskaper hos dyrene, evolusjonen de er ledd i, forutsetningene i miljøet (er det skog i gjemme seg i, kaldt og mørkt om natten, vind, lukt…)
Her er samme problemstilling satt opp med enda enklere skisser, som fire ruter vi kan tematisere for å sortere i begrepene vi vil diskutere. I første rute diskuterer vi dyrenes egenskaper, i neste de fysiske forutsetningene i miljøet. I tredje rute spør vi om følger for populasjonene, og i den siste hvordan vi ser for oss evolusjonen for de to artene. Svarene kan vi tegne inn etterhvert -store ører, kamuflasjefarge, lange bein, tørt klima, varmt/kaldt, skog, mange harer og få rever eller omvendt/svingninger i populasjonene, evolusjon til bedre tilpasning med bedre kamuflasje, evne til å grave, bedre luktesans- og så videre.
Tegning i elevprodukter – tegne for å forklare
Her ser vi for oss at elevene har arbeidet med de fysiske prosessene i en terskelfjord. Det er mange begreper og prosesser å plassere – temperatur, sirkulasjon, vannlag, lysforhold, ferskvann og saltvann, årstider, bunnlag, salinitet – alt før vi har begynt å se på livet i fjorden. Tegning på tavlen og i læreboken er nyttig og riktig – men om eleven selv får tegne opp, og knytte til, sin foreløpige forståelse, kan det være oppklarende både for henne selv, for lærer og medelever. Og diskusjonen om deponi i Førdefjorden får mer substans.
Tegning for å modellere og utvikle teorikunnskap
En klasseromsdiskusjon bringer frem forkunnskaper og forestillinger hos elevene, om generasjonsvekslingen hos frøplanter. Problemstillingen er enkel og innviklet: hvordan blir det en ny plante? Tegning for eksempel på tavlen, med piler for å antyde at vi skal ‘rundt’ til en ny, lik, plante.
Elevene får diskutere i små grupper hva de skal foreslå. Forslaget ‘planten lager et frø’ kommer raskt opp. Frøet blir tegnet opp på tavlen, med plass til at ‘det må skje noe før det blir frø’, og ‘det må være en sekvens fra frø til ny voksen plante’.
Nye runder i gruppene, flere forslag og eventuelt undervisning fra lærer – eller en runde med observasjon og disseksjon av blomsten, plantens kjønnsorganer, gir oss begreper om pollen, arr, griffel og frøemne. Det er rom for diskusjoner om strategier for pollenspredning, og hva som skjer under frødannelsen, og om hvordan frøet blir seende ut og ‘pakket inn’.
Her har vi kommet mer til bunns i problematikken. Frøet blir spredd, kommer litt unna morplanten, med en eller annen mekanisme. Det spirer frem ett eller to frøblad, alt etter om det er snakk om enfrøbladet eller tofrøbladet plante. Fra frøplanten utvikler det seg en ny plante, nokså lik morplanten – men med gener fra to ‘foreldre’. Se mer om frukter og frø og undersøkjende arbeid med temaet på en egen side her.
Visuell planskisse
Her er idéen at lærere tenker sammen, og siden både presenterer og diskuterer undervisningsplanen med elevene. De ikoniserte skissene av poster i undervisningen kan bli ankerpunkt for elevene, skape gjenkjenning og gi en linje i undervisningsprogrammet.
Ikoner og undervisningssteg koblet sammen.
Eksempelet er hentet fra utviklingsarbeidet i Argumenprosjektet (se ferdige undervisningsprogram her) Etter som undervisningsforløpet går fra ekskursjon til undersøkelser ute, utforskende oppgaver, tavleundervisning og diskusjoner, videre til elvprodukter og evaluering, kan vi følge progresjonen på plakaten, på nettet og i arbeider digitalt eller på papir.
Et lite tegnekurs
Strekfiguren
er grunnlag for mange gode tegneteknikker. Oldtidens greske billedhuggere satte proporsjonene: hodet er åttendelen av høyden, hoften omtrent midt på. Albuene er ved midjen, håndledddet øverst på låret. Hemmeligheten med strekfiguren ellers er ‘kleshengerne’ som forestiller skuldre og hofter. De gjør det mulig å sette på ledd, og gjøre figuren bevegelig. Leddene markeres med punkt. Husk at armer og bein ikke blir lengre om de bøyes. Ut fra ‘skjelettetet’ kan vi sette på muskler, eller la figuren utføre arbeider vi skal forklare i fysikken – f.eks.
Skisser
Et par ekstra skisser: avanserte dyr er gjerne bilateralt symmetriske, og kan tegnes forfra langs en akse. Perspektiv i tegningen din kan du lage ved å sette et punkt, som alle linjer i figuren går mot. Dra linjene, og ‘kapp av’ der det passer. Celler blir ofte tegnet som ‘speilegg’, todimensjonalt. Ved å ‘skjære ut’ en åttendel, får du frem kuleperspektivet, og kan tegne indre organeller i cytoplasmaet.
Forenkling
Tegningen skal modellere og visualisere. Skal vi ha med alt om fotosyntesen, må vi skrive en bok – det har mange andre gjort allerede. Vår tegning skal gi et første inntrykk og en modell for elevenes tenking. Kan hende vil de huske tegningen, og sette detaljer inn i den etter som kunnskapen vokser. Og den gir oss anledning til å fylle ut og forklare, oppklare misforståelser og få frem spørsmål.
Tegninger som selvstendige element i undervisningen
Skissen til ‘Vår verden’, som er tema på en egen side, er et undervisningsobjekt i seg selv. Den er laget til formålet, med hensikt å gi assosisasjoner, bringe frem kunnskaper, få i gang diskusjoner og gi rom for undervisnign, feltarbeid og utforskende oppdrag elevene selv utformer. Den delte skissen prøver å få frem hvordan et område kan ha sett ut for hundre år siden, og hvordan forandringene har gitt stedet nytt utseende, ny bruk, ny økonomi og endret natur. Tanken er at elevene kan hente ut ideer om sitt eget lokalsamfunn – hva skal vi se etter, hvor kan vi finne informasjon, hvilke endriger er viktige, hvordan vil utviklingen bli videre?
Til sist tegningen av ‘Dilemmavegen’. Her er lagt inn tre byer – A-by, B-by og C-by, i et fjordfylke. Hver student-/elevgruppe kan få ulike tegnigner med ulik problemstilling, eller arbeide med like plakater. Utfordringen er å prosjektere fremtidsrettete og bærekraftige løsninger for effektive samband mellom de tre byene. Deltakerne diskuterer, og tegner inn sine løsninger direkte på plakaten. Under kan du laste ned en pdf med en tilsvarende tegning, og utfordring til elevene. Tekst og tegninger er hnetet fra et videreutdanningskurs på UiB våren 2022.
Leave a Reply