Årstidenes veksling er avgjørende for den norske naturen. Plantene og dyrene må tåle varmen og kulden, vekslende tilgang på mat og ly – tenk bare på lauvfallet om høsten, trekkfuglene og plantene som visner ned. Snøen gir oss anledning til å arbeide aktivt og faglig med vinteren, og rette oppmerksomhet på fenomenene i naturen.
En kvadratmeter snø gir oss anledning til å finne snøens tetthet, masse og volum. Elevene kan samle en desiliter – en kubikkdesimeter – snø, veie den, smelte den og gjøre sine beregninger. Eller som her, vi kan samle opp all snøen på en kvadratmeter. Om vi måler og smelter den, finner vi både hvor mange millimeter nedbør det er kommet, og hvor mye snø det blir av hver millimeter regn. Om vi så måler snødybden på taket, kan vi regne ut hvor mye vann den representerer, og hvor stor vekt det er på taket. Noen flere detaljer om arbeidsmåten finner du i pdf-filen under:
Underveis støter elevene på mange spørsmål og problemstillinger fra flere fagområder. Her har vi samlet 10 liter snø i en bøtte, det tilsvarer snødekket på 1 kvadratmeter denne januardagen -noe som stemmer helt med at snødekket er 10 cm. dypt på flat mark.
Vi har målt temperatur underveis, og tatt tiden. Etter 20 timer i romtemperatur er snøen i bøtten blitt til 2,6 liter vann. Vi kan konkludere med at det kom 2,6 millimeter nedbør, og at snøen på taket veier 2,6 kilo for hver kvadratmeter, for hver 10 cm. med snø det ligger dersom tettheten er lik. Men kanskje snøen pakker seg når det kommer for eksempel en meter?
Leave a Reply