Noen eksempler på feltmetoder elevene kan sette i gang med umiddelbart. Vedlagt også ‘feltkort’, som gir veiledning-med-et-blikk. Med slike kan elevene starte uteundersøkelsene etter 5 minutters overblikk og samråding. En bærende idé med metodikken og feltkortene er å la elevene arbeide med det biologiske mangfoldet med egne problemstillinger, egne observasjoner og diskusjoner. Vi kan senke skuldrene litt når det gjelder artsnavn og rapportskriving, og vende oppmerksomheten i retning av sammenhenger, system og prosesser i naturen. Arts- og gruppenavn er viktige for å kunne plassere og snakke om biologien, men ikke målet med undervisningen.
Vi har gode hjelpemidler for å bestemme art eller gruppe – som utgangspunkt for innsikt i økologien, tilpasningen, dominans, økosystemtjenester, systematikk og for eksempel mengdeforhold og arealbruk. Eksempel er å vurdere forksjellen i artsmangfold i en granskog, en myr og i et kulturlandskap. Vi får straks bruk for begreper som monokultur, moser og lav, insekter og andre smådyr, fugleliv, biomasse, næringstilgang, våtmark, jordsmonn… Med noen forkunnskaper, med egne problemstillinger og med Ein dag i fjæraet tilfang av metoder for observasjon og dokumentasjon kan elevene orientere seg og boltre seg ute. Om de blir kjent i et område, kan de lettere finne frem til nye forskningsspørsmål, utvikle metoder og gjøre egne undersøkelser. Det må ikke være storslått og vanskelig; hvor høye er trærne i skoleskogen, er det flest hvite eller blå blomster på urteplantene, hvilke smådyr lever i brakebuskene, har nord-sørside noe å si for vekstene, kommer trekkfuglene tidlig eller seint hos oss? Metodene og teknikkene som er beskrevet under er ment som forslag, kanskje til inspirasjon og videreutvikling. Idéen er at elevene lærer mye av å arbeide selvstendig og utforskende, og at behovet som oppstår for mer kunnskap, gidr deg som naturfaglærer anledning til undervisning for motiverte elever.
‘Rapport’ er en etablert sjanger i naturfaget – men også en arbeidsform vi kan myke opp og variere. Her har elevene tegnet en enkel profil av fjæren de hararbeidet i, på en finérplate. Funn legges inn med tening, bilde eller tekst. Platen blir vist og forklart på ‘forskerkonferansen’ som følger etter feltdagen.
1 Ruteprøve
Merk opp en rute på 1 kvadratmeter. Undersøkelsene foregår innenfor ruten. Elevene kan tegne et kart med markering av dominerende arter, ulike typer vekster, eller artsnavn. Også abitoiske faktorer kan være med på kartet og i beskrivelsen; fuktighet, lysinnstråling, eventuelle målinger, jordsmonn og berggrunn. Måling over tid, observasjoner til ulike årstider eller gjennom dagen kan øke forståelsen. Bilder, film, timelapse eller loggete målinger kan gi datagrunnlag for videre bearbeiding.
2 Transekt
Legg ut et tau eller målebånd på bakken, 10 meter fra ende til annen. Undersøk abiotiske og biotiske faktorer en meter til hver side av båndet. Det gir økt diversitet og spenning til underøskelsene å legge tauet der det er ulikheter — for eksempel i en bratt bakke, fra under et tre og ut i det fri, ned mot strandkanten, eller tvers over en bekk.
3 Systematikk
Det er inspirerende for elever å mestre inndeligner og sortering i naturmangfoldet. Start med en diskusjon om hva som er levende, og hva som ikke er levende i naturen.
Feltkort
I artikkelen om feltkort finner du flere kort til nedlasting og inspirasjon. Med feltkort kommer elvene raskt og målrettet i gang med utforskende aktivitete ute.
https://naturfagundervisning.wordpress.com/2023/03/09/feltkort
Leave a Reply