Elevene arbeider med en naturtype som er viktig for naturmangfold og klima. I dette temaet ser vi tydelig hvordan forvaltning, økonomiske interesser og naturhensyn peker i ulik retning. Vi kan arbeide med ekte dilemmaer, og lære mye om biologisk mangfold og samfunn, direkte i nåtiden.
Stortinget ønsker forbud mot nedbygging av myr.
Forslag om forbud mot nedbygging av myr, levert av Miljødirektoratet 1. desember 2023. Dette notatet er sentralt i forslaget til undervisning som blir lagt frem her. Utredningen går gjennom kunnskapsgrunnlaget om myr, og miljøkonsekvensene av nedbygging. Notatet er levert som svar på vedtak i Stortinget, der regjeringen blir pålagt å legge frem forslag om vern av myr.
Myr lagrer enorme mengder klimagasser, og er en avgjørende viktig biotop for hundrevis av dyre- og plantearter. Myr er også buffer mot flom og tørke. Notatet fra Miljødirektoratet er tilgjengelig på regjeringen.no, men du kan også laste det ned under.
Regnskogen og myren
En enkel illustrasjon viser hvorfor vi kan kalle myren ‘Norges regnskog’. Myr er vårt karbonlager, slik skogen er det i tropiske strøk. I regnskogen er karbonet bundet i den levende biomassen – trær og busker. Det som faller til bakken blir hurtig tatt opp i en ny syklus – karbonet slipper ikke ut som CO2 uten når skogen brennes.
I Norge er karbonet lagret i jorda, en mye mindre andel finnes i plantene. Når plantene visner dannes humus, som etterhvert blir til moldjord – og i myren til torv. I myr kommer det ikke oksygen til, og det dannes derfor ikke CO2. Først om vi åpner myren, enten ved å drenere, fylle med stein eller grave opp, frigjøres CO2 og metan.
Våtmarksområdene dekker minst 9% av landareaelet i Norge. Les for eksempel dette ekspertintervjuet for å få en oversikt over myrens betydning for biologisk mangfold og klima.
Nedbygging av myr, som her i Øygarden kommune, frigjør enorme mengder klimagasser. Om alle reguleringsplaner til hyttebygging og annet blir gjennomført, vil det skade klimaet mer enn det totale utslippet fra alle sektorer, i hele landet. Det er foreslått nedbygging av 164 km2 myr – som er mye når vi vet at 1- én-kvadratmeter lagrer 50 kilo karbon. En kvadratkilometer er en million kvadratmeter.
Elevenes møte med myrtemaet
Her blir det foreslått arbeid i tre stadier. Vi låner politikernes språk, for å understreke at elevenes arbeid går direkte og ekte inn i en alvorlig politisk problemstilling:
1 Befaring og feltarbeid
2 Kunnskapsinnhenting
3 Argumentasjon og beslutningsprosesser
Bildet viser gjengroingsmyr ved kysten. Vi ser åpent vann, sivsone, lyngtuer og pors og begynnende bjørkevegtasjon i randsonen.
Utdyping av de tre stegene
1 Ekskursjon til myr.
Større og mindre myrområder finnes i alle kommuner. Det er ulik definisjon av myr, og de er av ulik type (se utredningen fra miljødirektoratet). Det kan være interessant å se på kommunens arealplan før en ekskursjon – hva er reguleringsstatus, og hvordan er området tenkt brukt i fremtiden? Kommunen har kart på nettsidene sine, der reguleringsstatus for alle områder er markert. Ute på stedet går det an å anslå myrens størrelse, vassdraget den er en del av, og observere biologisk mangfold, også sett ut fra det vi vet om suksesjon i slike områder. Det mest verdifulle med en ekskursjon er at elevene har sett og vurdert området før de går til et videre arbeid med myr generelt, eller myrområder i egen kommune spesielt.
2 Forstå myr som naturtype.
Dette gjelder biologisk mangfold på og i myr, myren som karbonlager, som buffer mot flom og tørke, og som naturverdi i seg selv. Det gjelder også å finne og sette seg inn i arealforvaltning på nasjonalt og lokalt nivå. I faktarutene og kildematerialet til denne artikkelen er disse temaene grundig dekket. Kapitlene 2.1 og 2.2 i Miljødirektoratets notat, som er lagt til ovenfor, gir en kortfattet og forskningsbasert oversikt over hva myr er, og betydningen myr har for natur og klima. Nærlesning av disse avsnittene, eller et av ekspertintervjuene nederst på siden, vil gi gode oppklaringer av begreper, forståelse og engasjement. Ta gjerne teksten opp på skjermen, les høyt, lag begrepsvegg, sett opp egne figurer og relater til eksursjon eller elevenes forkunnskaper.
3 Diskusjon og beslutninger.
Elevens kunnskaper og argumentasjon er vesentlig i samfunnssammenheng. Forståelsen av myrens egenskaper og verdi er såvidt nådd frem til beslutningstakere i kommuner, fylker og på Stortinget. God og kunnskapsbasert forvaltning av våtmarker vil bare skje dersom befolkningen har kunnskap om natur, og innsikt i beslutningsprosessene.
Myren vi ser her er regulert som LNF-område i Øygarden kommune. Den ligger like ved myren som allerede er nedbygget slik bildet ovenfor viser. Grunneier søker nå om å få deponere masser også i myren på bildet, helt ned til tjernet til venstre. Planen her er ‘industrielt jordbruk’. Ellers i landet er 31% av reguleringssøknader om utbygging av hyttefelt.
Dette er plankartet utbyggeren vil ha godkjent. Vi ser at hele myrarealet er tenkt fylt ut med stein og jordmasser. Terrenget skal heves opptil 10 meter, med utfylling av 265 000 kubikkmeter masse. Vurdering av slike planer krever kunnskap om natur, og om prosessene i forvaltningen. Ved å engasjere seg vil elevene delta i den pågående demokratiske prosessen, og utvikle sine egne holdninger og demokratiske ferdigheter. Argumentasjon med utgangspunkt i reelle samfunnsporblemer er tilrettelagt for skoleverket i Argumentprogrammet, som du kan hente frem her.
80% av norske kommuner er i gang med en storstilt ‘planvask’, med hensikt å bli både areal- og karbonnøytrale. Samtidig er store prosjekter som ny E39, enorm hytteutbygging, og nye boligfelt i gang. Under foreslår vi et arbeid med ‘dilemmavegen’ – elevenes argumentasjon for arealdisponering. Vi tar utgangspunkt i at det er ønske om en nye hovedvei fra by A til byene B og C. Flere smågrupper utarbeider sine planer, og forsvarer dem i en diskusjon i plenum. Filen er til fri nedlasting og bruk.
Hyttefelt utgjør en stor del, mer enn fjerdeparten, av planlagt nedbygging av myr. En diskusjon om hyttefeltene kan organiseres som et rollespill. Under foreslår vi rollekort til grupper i klassen. Også disse kan du laste ned og bruke som du ønsker. Kortene er utviklet av skolelaboratoriet ved UiB. Norsk institutt for naturforskning, NINA, har publisert en rapport som viser påvirkning en hyttegrend har på naturen.
Noen myrfakta
Myr dekker 9% av arealet i Norge, men inneholder 1 milliard tonn karbon. Om alt skulle slippe ut, tilsvarer det 3500 millioner tonn CO2, like mye som alle utslipp i Norge i 66 år. (kilde; regjeringen.no) En kvadratmeter myr lagrer i gjennomsnitt 50 kilo karbon (Vigdis Vandvik i samtale med energiogklima). 50 kilo karbon vil gi et utslipp på oppmot 100 kilo CO2, I tillegg kommer metan, CH4, som er en gass med 28 ganger kraftigere virkning på oppvarming av atmosfæren.
Hvis 164 km2 myr blir bygget ned, vil det gi et samlet klimagassutslipp på mellom 19 og 55 mill. tonn CO2-ekvivalenter, avhengig av myrdybde.Til sammenligning var de samlede norske klimagassutslippene i 2022 på 48,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter.
(kilde Miljødirektoratet, pressemelding 03.12 2023)
Artsmangfoldet er stort i våtmarksområder. Samtidig gir det sure miljøet et tøft leveområde. Resultatet er en mengde spesialtilpassete organismer, som ikke klarer seg dersom myren tørker ut eller forsvinner. (referanse for vurderingene av klima- og naturgevinst av å bevare myr: Vandvik og Hessen ‘Buffering climate change with nature’, ‘Weather, Climate and Society’, 2022)
Myr er ofte definert som et område med myrvegetasjon, der det er dannet mer enn 30 cm. torv. Vi har flere typer myr i Norge, de fleste av disse er rødlistet som naturtype. Vegetasjonen på myr domineres av torvmose. Ellers kan vi finne myrull, tranebær, og noen gras- og starrarter. I randsonene vokser det frem bjørk og lyng. Om jordsmonnet er rikt, det vil si kalkrikt, blir vegetasjone tilsvarende mer variert. Svært mange fuglearter er knyttet til våtmark, som hekkeområde, for næringssøk eller som hvileplass i trekket. Som eksempel: Birdlife Norge har registrert 229 fuglearter i det omdiskuterte Lågendeltaet ved Mjøsa.
‘Energi og klima’ om forslaget fra Miljødirektoratet, intervju med seniorforsker Dagmar Hagen fra NINA:
https://www.energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/viktig-men-potensielt-kronglete-myrforbud
Om karbonlager i myr, jord og skog, intervju med Vigdis Vandvik, professor ved UiB, i energi og klima:
https://www.energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-kritisk-til-bruk-av-torv
Kronikk på NRK-nettsidene: Fire av Norges fremste naturforskere om karbonlagring og naturvern:
https://www.nrk.no/ytring/klimakrisen-og-naturkrisen-ma-loses-sammen-1.15431412
Intervju med forsker Magni Olsen Kyrkjeide (NINA), en av forskerne bak CO2-kalkulatoren:
https://www.energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-la-myra-sta-i-fred
Leave a Reply