Læring i naturen

Kunnskap, naturglede og formidling

Vi tar vare på det vi kjenner og er glad i

Oppleve, glede seg over, og kjenne naturen er avgjørende viktig. Befolkningen må bry seg om naturgrunnlaget, ha kunnskaper om sammenhengene i naturen, og være med på å ta nødvendige valg for å bevare naturmangfoldet.

Undervisning og dannelse skal ta utgangspunkt i behovet for glede, opplevelse og kunnskap. Barn skal bevege seg i utmark, myr, skog, på fjellet og i fjæren. Barnet som kjenner hva det krever å bryte av en kvist, som kjenner på det kalde

havvannet og lager snømann i en fonn midt på sommeren, får et rikt erfaringsgrunnlag. Eleven som er med på å leke med pappsolur, skjønner mer av solen og jordens bevegelser, og grunnelementene i klimasystemet. Om familen

gleder seg over småfuglene på foringsplassen, og ser frem til at trekkfuglene kommer tilbake, kan de gode opplevelsene øke viljen til å bevare dyrelivet og vårt felles eksistensgrunnlag. Studenten som selv observerer og beregner populasjoner, habitat og økologiske faktorer vil bruke kunnskapen sin, både i vurdering av politisk ståsted og egne valg.

Natur

Naturen er bergarter og mineraler, småstein og fjell, planter og dyr, maur, biller og hestehov. Naturen er rennende vann, bakterier og virus, hvetekorn og beitende sauer. Naturen er maneter og småfisk, hval og sel. Naturen er vulkaner, tjern og bekker. Naturen er sopp, bregner og lyng. Naturen er i sjøen, på fjellet og i veikanten, i verdensrommet og i kroppen. Naturen er proteiner og celler, smådyr og alger. Vi ser den ikke alltid så klart, vårt urbane filter legger seg over vårt tusenårige samspill med naturgrunnlaget.

Dannelse

Voksne, ungdommer, barn og eldre – vi deler befolkningen inn i kunstige grupper. ‘Barndom’ er et påfunn fra opplysningstiden, ‘ungdom’ ble definert som en litt ubehagelig gruppe da rebell-filmene kom på 50-tallet. Pensjonister hadde vi ikke før på 60-tallet da levealderen økte.
I arbeidet for naturglede og naturkunnskap må vi ha hele befolkningen med. Barn synes, mener og opplever, de påvirkes og påvirker. Ungdom er en stor og viktig del av samfunnet – de deltar, de er meningsbærere og konsumenter. Voksenvaner og livsstil blir dannet, ungdommene går gjennom storsamfunnets utdanningssystem og forsterker egne og venners livsoppfatning. Voksne er ferdige med skoler og studier, samfunnet har ikke kontroll med informasjonen og meningsdanningen deres. Kunnskap, meninger, hverdagsoppfatninger, argument og påstander kommer strømmende gjennom medier, samtale og observasjon.

Dannelse er en livslang prosess, og den skjer i sosiale fellesskap. Vi har alle en forpliktelse til å hjelpe hverandre – til større forståelse og respekt for naturen, vern om menneskerettighetene og ansvaret for en bærekraftig fremtid. Menneskene vil gjerne være lykkelige, gjøre det som er riktig, og følge eksempelet til andre1. Derfor er det om å gjøre at vi vet hva som er riktig, er gode forbilder – og at vi tilbyr opplevelse og glede i det vi formidler.

Undervisning

Aktiv læring, undervisning, utforsking, opplevelse, fellesskap og mestring på skolen er et stort, og styrt, element i dannelsen. Storsamfunnet gir retning og innhold til hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter det er ønsket at befolkningen skal ha. Poltiske føringer2,

lærerutdanning, læreplan3 og budsjetter gir føringer for innholdet i skolen. Læreren er elevenes direkte forbilde, og det enkeltelementet som betyr mest for elevenes dannelse.

Min påstand er at både politiske føringer, læreplanen og samfunnsutviklingen krever god, målrettet og positiv naturundervisning.

Fra barnehagealder skal elever leke, oppleve, eksperimentere, undersøke, lære og forstå i naturen. De skal undersøke, få veiledning og inspirasjon, utforske, eksperimentere og studere.

Noen eksempler på hvordan vi kan arbeide, og hva vi kan oppnå, ligger som artikler på siden:

Utforskende feltarbeid
Blomster, frukter og frø
Matsystemet som billedspill Undringsoppgave med en stein i bekken

1 Niki Harre, ‘Psychology for a better world’
2 Naturfag har 615 timer i grunnskolen. Samfunnsfag har 634, krle 580, matematikk 1201
3 31 kompetansemål i læreplanen omhandler ‘biologisk mangfold’. Se denne siden for detaljer.

Heimstaden vår – naturen endres gjennom hundre år

Med flere, og i tillegg en rekke små filmer med eksempler fra utforskende undervisning i naturen.

Siden inneholder også en liste over litteratur og ressurser.

Du er lærer, utdanner og forbilde

Eksempler

Naturundervisning kan være det enkleste; ta med et skall fra en albusnegl, eller et annet naturobjekt du har tilgang til, til hver elev. Skallet viser at dette er en snegl, de har ett skall, skjell har to koblete. Hvor og hvordan kan dette dyret leve? Hva lever det av? Hvordan kan det klare seg der det noen ganger blir stående på tørt land? Har dyret fiender, slik det tykke harde skallet kan tyde på?

Ta elevgruppen med rett utenfor skolebygningen. Se på himmelen: hva slags skyer har vi? Ta et bilde og sammenlign med Miljølæres skyatlas. Hvilken retning kommer skyene fra? Er det regnskyer? Se på radaren på yr.no og sammenlign.

Like ved står et tre. Her ligger en hel pakke med realfagsundervisning, og et møte med naturen som livsgrunnlaget vårt. Still spørsmålet: ‘hvor stort areal har dette treet for fotosyntese?’ Kanskje må du forklare hvordan treet kan bygge seg opp til en diger organisme bar ved å stå der, og hvordan de grønne bladene henter inn all energien som trengs. Så myldrer det av ideer, forslag og utprøvinger mellom elevene. Hvordan telle bladene? Hvordan finne arealet av et blad, av et gjennomsnitt av bladene?

Velg ut et naturområde dere kan nå på en enkel måte. La elevene bli kjent på stedet først. Be dem utforme egne forskningsspørsmål til en feltdag. Vær åpen når det gjelder ulike typer elevprodukter. De kan komme opp med forslag som ‘hvor gamle er trærne på stedet?’, ‘hvor dyp er myren’ ‘hvilke fugler holder til her?’ Eller kanskje ‘hvor stor andel av blomsterplantene har blå, hvite, gule eller røde kronblad?’ På forhånd må elevene utforme metode og praktisk tilnærming for undersøkelsen sin, og samle data til et produkt.

Kanskje kan noen av tekstene på nettsiden være til inspirasjon.

Fellesskap

For å lykkes med naturundervisningen trenger du fellesskap – med elevene, kollegaene og ledelsen. På skolen kan dere bygge opp gode øvelser, undring, utforskning og opplevelser – om dere arbeider sammen og inspirerer hverandre. Læreplanen støtter dere. Naturfag har ikke allverdens med undervisningstimer, men forpliktelsen til å utdanne for bærekraft ligger til alle fag. Det er enklere og mer givende å bygge når dere har noe å bygge på. Bedre enn å vente på møter og fremtidsplaner er å starte, prøve ut, få noe til. Om du har noe bra, får du lettere til utvikling og samarbeid.

Ferdigheter

Det har vært en tradisjon for at uteundervisning og feltarbeid har vært en evig jkt på arter, og svar på spørsmålet ‘hva heter denne?’. Målsettingen med naturundervisningn er dannelse – at befolkningen skal kjenne naturen, ha respekt for den og glede av å oppleve natur. Artskunnskap er riktig og nødvendig, men ikke målet, og ikke avgjørende. Skoleaktivitetene skal gi opplevelse, glede, kunnskap og ferdigheter. Vi har gode verktøy for læring ute, og vi har gode metoder for å gi elevene mestring, nytte, fellesskap og glede gjennom naturundervisningen. Når vi gir elevene ferdigheter til å orientere seg og forstå naturen, er de uendelig mye bedre i stand til å ta riktige avgjørelser, enn om vi forteller dem at ‘dét heter hestehov, og dét er en linerle’. Bruk artskort fra Miljølære, appen Artsorakel, de interaktive nettstedene, plansjer og feltbøker – og la først og fremst elevene undre seg, oppleve og utforske.

Nettsiden har en oversikt over ressurser, litteratur og verktøy. Du finner også forslag til ‘feltkort’ – små veiledninger elevene kan bruke for å komme i gang med arbeidet ute.

Kompetansemål fra læreplanen, enkelt indeksert

Steg Undersøke natur Økologi Geofysikk Bærekraft
2	utforske et naturområde i nærmiljøet og beskrive hvordan noen organismer er tilpasset området og hverandre		planlegge og gjennomføre undersøkelser av vær og himmelfenomener og sammenligne målinger, observasjoner og værtegn gjennom året
	oppleve naturen til ulike årstider, reflektere over hvordan naturen er i endring, og hvorfor året deles inn på ulike måter i norsk og samisk tradisjon
4	Utforske et naturområde og drøfte bærekraftig bruk av området		utforske og beskrive vannets kretsløp og gjøre rede for hvorfor vann er viktig for livet på jorda	delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte
	gi eksempler på god dyrevelferd og reflektere over hvordan dyrs behov kan ivaretas	utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut

NATURFAGUNDERVISNING INDEKS PÅ S.11 7

Steg Undersøke natur Økologi Geofysikk Bærekraft
7		utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen	beskrive og visualisere hvordan døgn, månefaser og årstider oppstår, og samtale om hvordan dette påvirker livet på jorda gjøre rede for jordas forutsetninger for liv og sammenligne med andre himmellegemer i universet gjøre rede for hvordan det geologiske kretsløpet, platetektonikk og ytre krefter er med på å forme og endre ulike landskap	gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning

NATURFAGUNDERVISNING INDEKS PÅ S.11 8

Steg Undersøke natur Økologi Geofysikk Bærekraft
10	beskrive hvordan forskere har kommet fram til evolusjonsteorien og bruke denne til å forklare utvikling av biologisk mangfold	utforske sammenhenger mellom abiotiske og biotiske faktorer i et økosystem og diskutere hvordan energi og materie omdannes i kretsløp gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold	bruke platetektonikkte orien til å forklare jordas utvikling over tid og gi eksempler på observasjoner som støtter teorien	gi eksempler på samers tradisjonelle kunnskap om naturen og diskutere hvordan denne kunnskapen kan bidra til bærekraftig forvaltning av naturen
	sammenligne celler hos ulike organismer og beskrive sammenhenger mellom oppbygning og funksjon
	gjøre rede for hvordan fotosyntese og celleånding gir energi til alt levende gjennom karbonkretsløpet

NATURFAGUNDERVISNING INDEKS PÅ S.11 9

Steg Undersøke natur Økologi Geofysikk Bærekraft
vg1SF	utforske egenskaper og reaksjoner til noen organiske og uorganiske karbonforbindelser, gi eksempler på anvendelser og gjøre rede for karbonets betydning for livet på jorda gjøre rede for hvordan noen miljøgifter kan akkumuleres i næringskjeder, og vurdere tiltak for å ta vare på helse og miljø	beskrive big bang-teorien om hvordan universet har oppstått og utviklet seg, og gjøre rede for observasjoner som støtter denne teorien		gjøre rede for funksjonene til noen næringsstoffer og diskutere hvorfor et variert kosthold er viktig i et helse- og bærekraftspersp ektiv
	beskrive DNA og hvordan egenskaper arves, og gjøre rede for hvordan arv er en forutsetning for evolusjon			gi eksempler på bruk av bioteknologi og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi
	gjøre rede for hvordan klimaendringer påvirker evolusjon, utbredelse av arter og biologisk mangfold

Hentet fra Utdanningsdirektoratet4

4 udir.no, 22.11.2022

NATURFAGUNDERVISNING INDEKS PÅ S.11 10

Natur i naturfaget – innholdsliste
Prioritert kompetanseheving 1 Vi tar vare på det vi kjenner og er glad i 2

Natur 3 Dannelse 3 Undervisning 4 Du er lærer, utdanner og forbilde 5 Eksempler 5 Fellesskap 6 Ferdigheter 6 Kompetansemål fra læreplanen, enkelt indeksert 7 Natur i naturfaget – innholdsliste 11

NATURFAGUNDERVISNING INDEKS PÅ S.11 11